Offentlige anskaffelser og lokalmat
Ny anskaffelseslov åpner for at lokale produsenter kan levere mat til det offentlige
Nærings- og fiskeridepartementet har i dag sendt forslaget til ny lov om offentlige anskaffelser ut på høring. Regelverket tillater nå at oppdragsgiver kjøper norsk mat fra lokale produsenter. Det bør også gi nye muligheter for øko-produsenter.
Anskaffelsesutvalget, som ledes av Halvard Haukeland Fredriksen, la i dag fram en ny delutredning – om hvordan sikkerhet og beredskap skal ivaretas i offentlige anskaffelser.
Utvalget foreslår blant annet hvordan lokale aktører kan delta i konkurransen om offentlige kontrakter. Det som gjør det ekstra interessant for (lokale) øko-produsenter, er at det også gjelder mat.
Konkret handler dette forslaget om at anskaffelsesregelverket tillater at (offentlig) oppdragsgiver kjøper norsk mat til representasjonsformål, og at denne maten kan komme fra lokale produsenter.
Anskaffelsesutvalgets overordnede mandat er å gå gjennom eksisterende Lov om offentlige anskaffelser med tanke om å gjøre offentlige innkjøp enklere og mer bærekraftige.
Det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året (tall fra 2023).
Skulle avklare mot EØS-reglene
Daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) ba i slutten av 2022 anskaffelsesutvalget om å vurdere endringer som sikrer at offentlige anskaffelser har en utforming og størrelse som gjør det mulig for lokale og regionale leverandører å delta i konkurransen om hele eller deler av offentlige oppdrag.
I tillegg ble utvalget bedt
om å vurdere muligheten til å velge lokale og regionale leverandører, innenfor det EØS-rettslige
handlingsrommet.
Også endringsforslagene til ny anskaffelseslov ble sendt ut på høring i dag, med frist 16. august.
Blant høringsinstansene er Norsk Bonde- og Småbrukarlag, landets regionale helseforetak, Kommunesektorens organisasjon (KS), landets kommuner og fylkeskommuner.
Lokalt kjøp mulig, eller ikke?
Under arbeidet med gjennomgangen av eksisterende Lov om offentlige anskaffelser hadde utvalget blitt bedt om å drøfte om kjøp av lokalprodusert mat til representasjonsformål kunne forankres i anskaffelsesregelverket.
Og om det ville være mulig for oppdragsgiveren å stille krav til leverandører om å foretrekke varer fra lokale matprodusenter.
Utvalget understreker i sin nyeste delutredning at oppdragsgiver står fritt
til å konkretisere hva som skal anskaffes. Der
formålet er å representere Norge vil det også være tillatt å kjøpe norskproduserte
matvarer, eller kjøpe cateringtjenester som benytter norske råvarer.
Oppdrag verdt 1 til 2 millioner kroner
I utvalgets første delutredning fremheves det at 61 prosent av alle anskaffelser som ble gjennomført i 2022, hadde en kontraktsverdi på under 1,3 millioner kroner.
Ettersom EØS-terskel for vare- og tjenesteanskaffelser i 2022 var på henholdsvis 1,4 millioner kroner for statlige oppdragsgivere og 2,2 millioner for øvrige, og det også gjelder høyere terskler for andre kategorier av anskaffelser, «synes det klart at et klart flertall av det offentliges anskaffelser er under EØS-terskelverdi», skriver anskaffelsesutvalget i kapittelet om omfanget av kontrakter som går til lokale og regionale leverandører.
Egen veiledning for større oppdrag
Når det gjelder oppdrag over EØS-terskelverdi, viser anskaffelsesutvalget til at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har veiledning om hvordan oppdragsgivere kan innrette konkurransen for å fremme lokalprodusert mat.
Det kan for eksempel være følgende:
- å beskrive egenskaper ved maten
- å stille krav om at informasjon om produktenes opprinnelsesland fremgår tydelig i bestillingsløsningen
- å dele opp kontrakten i ulike kategorier
- å inngå rammeavtaler som også åpner for at det kan gjøres anskaffelser i tillegg
- å ha interne rutiner som legger til rette
for bestilling av kortreiste lokale produkter.
Utvalget legger videre til grunn at «en oppdragsgiver innenfor større rammeavtaler av mat står fritt til å bestemme hva vedkommende vil kjøpe, og således kan legge inn konkrete varelinjer for sesongbaserte varer», heter det på side 127 i den offentlige utredningen (2024: 9).
- Den finner du her.
- Og her kan du lese utvalgets forslag til nytt håndhevingssystem.