Nibio-forskere leter etter alternativer til tradisjonell sprøyting

I Hardanger er morellhøstingen i full gang. Forsker Gunnhild Jaastad ved  Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) i Ullensvang bekrefter at det ser ut til å bli en veldig bra sesong. Det skyldes i stor grad det varme været i blomstringsfasen.

Selv om det går mot et varmere klima står utfordringene i kø for norske frukt- og bærdyrkere, skriver instituttet på sine hjemmesider.

I 2015 implementerte Norge et EU-direktiv som gjorde integrert plantevern obligatorisk for alle profesjonelle brukere av plantevernmidler. Dessuten har flere vanlig brukte insektmidler blitt forbudt, både i EU og i Norge. I praksis betyr dette at produsentene i stor grad må basere seg på alternativer til kjemiske plantevernmidler fremover.

– Dette skaper bekymring hos produsentene, forteller Jaastad. Dessverre er det grunn til å tro at klimaendringene vil bidra til økte utfordringer med skadegjørere i tiden fremover.

Gunnhild Jaastad og hennes kolleger er involvert i et nytt forskningsprosjekt som skal se på alternative strategier til tradisjonell sprøyting. Prosjektet IPM Fruit ledes av Bjørn Arild Hatteland og er et samarbeid mellom NIBIO, NMBU og flere utenlandske forskingsinstitusjoner.

I det fireårige prosjektet skal forskerne blant annet teste ut alternative tiltak for å gjøre plantevern i frukt- og bærproduksjonen mer bærekraftig. Prosjektet skal undersøke skadedyrenes naturlige fiender, både i og utenfor frukthager. De skal se på fysiske tiltak, biologiske plantevernmidler og hvordan man best kan kombinere ulike tiltak under norske forhold.

Moderne morellproduksjon foregår stort sett i tunneler som er dekket av plast fra mai til august.

– I samarbeid med to lokale produsenter tester vi nå bruk av insektnett med maskestørrelse på 0,9 millimeter. Nettet dekker til tunnelene i endene og på sidene. Nettingen slipper inn luft, men vi håper at skadeinsektene kan holdes ute. En utfordring kan imidlertid være at små nyttedyr, som for eksempel snylteveps, også stenges ute, forteller Jaastad.

– Her må vi finne en god balanse. Nettene må holdes åpne i blomstringsperioden, slik at de pollinerende insektene får gjort jobben sin. Man må også legge til rette for at dyrkerne kan komme inn med traktor, slik at bladgjødsling og sprøyting med soppmidler kan gjennomføres som vanlig.

– Vi har feller oppe som registrere forekomsten av ulike skadegjørere, for eksempel kirsebærflue og kirsebærmøll, gjennom sesongen. I tillegg har vi tatt bankeprøver for å finne ut hva som finnes av nyttedyr og andre skadedyr.

Rødfottege er en relativt ny skadegjører i norsk morelldyrking. Arten flyr senere på sesongen og derfor bør nettene og plasttunnelene trolig stå oppe også en stund etter at morellene er høstet. Dette for å unngå at tegene flyr inn og legger egg på trærne. Etter klekking overvintrer de små nymfene i barksprekker.

I forsøket med insektnett bruker forskerne også bølgepapp til innsamling av nymfer.

– Bølgepappen simulerer barksprekker, forteller Jaastad.

– Vi ønsker å se om det er forskjell på forekomsten av tegenymfer i de tunnelene som er dekket med insektnett og de som ikke er det.