Norgesgruppen delte ut prosjektmidler
21 millioner kroner skal bidra til en mer bærekraftig verdikjede for mat
Norgesgruppens bærekraftsfond «Handle» gir til sammen 21 millioner kroner til ni prosjekter som skal bidra til en grønnere og sunnere verdikjede for mat. Én av dem som fikk økonomisk støtte, er pølsemakeren Metervare i Oslo som vil erstatte sin plastemballasje med trefiberinnpakning.
Publisert
Sist oppdatert
Prosjektene fordeler seg på blant annet reduksjon av klimagassutslipp, sirkulær emballasje, mindre matsvinn, økt dyrevelferd og opplæring av unge matfagarbeidere, skriver Norgesgruppen i en pressemelding.
Vi ser i større grad enn tidligere at aktører samler seg på tvers av verdikjeden i større bærekraftprosjekter.
Signe Bunkholt Sæter, bærekraftsdirektør i Norgesgruppen
Søknader fra alle ledd i verdikjeden
Bærekraftsfondet fikk hele 157 søknader fra alle ledd i verdikjeden for mat i den fjerde søknadsrunden.
– Søknadene holder et høyt nivå, og viser at norsk mat- og drikkevarebransje jobber tungt med å drive bærekraftige endringer, mener Signe Bunkholt Sæter, bærekraftsdirektør i Norgesgruppen.
– Vi ser i større grad enn tidligere at aktører samler seg på tvers av verdikjeden i større bærekraftprosjekter. Nødvendige omstillingsprosjekter – blant annet i landbruket – er komplekse, og krever koordinert innsats. Dette vitner om vilje og evne fra de ulike aktørene i verdikjeden til å legge ned denne innsatsen, fremhever Bunkholt Sæter.
Metervare – fra plast til fiberemballasje
Én av de ni bedriftene som har fått penger fra Norgesgruppens bærekraftsfond, er Metervare, det lille pølsemakeriet fra Sinsen midt i tjukkeste Oslo. Metervare er en lokal lærebedrift som satser på matprodukter med høyt kjøttinnhold uten kunstige tilsetningsstoffer.
Pølsemakeren vil kvitte seg med plastemballasjen til sine produkter. Bedriften jobber for tiden med å utvikle emballasje som baserer seg på nordisk trefiber – for å kunne pakke sine kjøttprodukter i slik fiberemballasje.
Den nye, miljøvennlige emballasjen skal kunne sorteres som 100 prosent papp, og resirkuleres opptil 30 ganger før fibrene ikke lenger kan brukes.
Og dette er de åtte andre prosjektene:
- Redusert metanutslipp fra storfeproduksjon – Nortura, Mære Landbruksskole og åtte trønderbønder.
- Redusere utslipp av miljøgassen karbondioksid – og ammoniakkutslipp fra husdyrgjødsel i produksjonen av iskremfløte – Hennig-Olsen, Q-Meieriene og N2 Applied.
- Biokull: Pellets med biokull gir både bedre dyrevelferd og mulighet for karbonfangst og -lagring – Obio.
- Mobilt slakteri for verpehøner – Norhens.
- Miljøvennlig emballasje: Gulrøtter som pakkes i restavfall fra gulrot – Lysir.
- Gjenbrukbare kasser og paller i stedet for engangs isoporkasser – Circmar.
- Opplæring av juniorkokker motvirker utenforskap, og skaper motivasjon og rekruttering til kokkeyrket – Geitmyra Matkultursenter.
- Mer enn kjøtt: Samarbeid om bærekraft gjennom hele verdikjeden – Norsk Angus.
Sistnevnte er et stort samarbeidsprosjekt som har som mål å skape en mer bærekraftig storfeproduksjon i Norge. Det skal skje gjennom testing, måling og implementering av teknologi og endrede produksjonsmetoder som blant annet reduserer utslipp, energi- og fôrforbruk, heter det i pressemeldingen.
Det skal utvikles tiltak innen klimagassreduksjon, karbonbinding i jord og vedlikehold av biologisk mangfold. Prosjektet tar i bruk kunstig intelligens (KI).
