Mye mangler før tekstilavfall kan bli en gjenvinningssuksess

I snitt kaster hver av oss mellom 10 og 15 kilo med klær og sko rett i restavfallet. Hvert år. Det er snakk om rundt 50.000 tonn tekstilavfall per år i Norge. Omtrent halvparten havner i restavfall som forbrennes, ifølge Naturvernforbundet. 

Mye av tekstilavfallet har endt opp på fyllinger i utlandet. Svært lite går i dag tilbake til nye produkter, understreker naturvernerne.

Ombruk og gjenbruk er framtiden

Det skal det bli slutt på, for nå skal brukte klær, sokker, og andre tekstiler kildesorteres. For ombruk og gjenvinning er framtiden, er slagordet som skal bli til virkelighet.

1. januar 2025 ble det innført nye krav til kildesortering for tekstil i Norge. Det betyr at det heretter er forbudt å kaste dem i restavfallet.

Samtidig er hver kommune og virksomhet (!) nå pålagt å sørge for at tekstiler samles inn separat fra annet avfall. Tekstilavfallet skal kunne leveres inn til gjenvinningsstasjoner og returpunkter. 

Målet med den nye kildesorteringsordningen for tekstil er å redusere mengden tekstiler som i dag havner i restavfallet, legge opp til bedre gjenvinning og ta konkrete grep for å få ned belastningen på natur, klima og miljø. Sirkulærøkonomi i praksis, med andre ord.

Den norske ordningen er delvis basert på EUs tekstilstrategi som EU-kommisjonen lanserte i mars 2022 – som en del av den grønne given for et mer bærekraftig Europa. 

• LES OGSÅ: Snart er det forbudt å kaste usolgte klær

Den inneholder flere tiltak for å redusere miljøbelastningen fra tekstiler, inkludert krav til økodesign, forbud om destruering av usolgte klær og tiltak for å begrense utslipp av mikroplast. 

Mye som mangler

Tekstilreturordningen ser lovende ut, men så langt bare på papiret, ser det ut som, for det mangler flere viktige verktøy for at dette skal kunne bli en sirkulær suksess, til fordel for både menneskene og kloden. 

Per i dag står nemlig ikke virksomheter klare til å sortere avfallet, eller faktisk få tekstilene inn i produksjonskjeden, påpeker Naturvernforbundet som også trekker fram at mulighetene for å eksportere tekstilavfall er blitt strammet inn.

– Lite av det som skal skje etter at kommunene har hentet inn tekstilavfallet, er på plass. Det blir derfor spennende å se hvor raskt miljøeffekter oppnås, mener Janne Gillgren, fagrådgiver for sirkulær økonomi i Naturvernforbundet.

Utvidet ordning for produksjonsansvar varslet

Hun viser til at det er varslet en rekke tiltak framover, som til sammen skal få ned tekstilvolumene.

For eksempel vil en utvidet produktansvarsordning pålegge dem som selger tekstiler et større økonomisk og kvalitetsmessig ansvar. Det innebærer også et ansvar etter at produktet er kjøpt og brukt. 

– Inntil en slik produktansvarsordning er på plass, vil kostnadene med avfallshåndtering belastes kommunene, og dermed folk gjennom renovasjonsavgiftene, gjør Gillgren oppmerksom på.

Nye forretningsideer i vente?

Et spennende spørsmål er om utsortering av tekstilavfall, EUs tekstilstrategi og den nye norske ordningen kan føre til nye forretningsideer på feltet.

Det forventes i alle fall en teknologisk utvikling for sortering og resirkulering av tekstiler og tekstilfibre, noe som vil legge til rette for nye forretningsmodeller og -ideer, er Naturvernforbundet overbevist om.

• LES OGSÅ:  Industri for tekstilgjenbruk må først bygges

Men du trenger ikke å vente, for enhver kan allerede bidra i dag, mener naturvernerne. Her er seks gode råd:

• kjøp færre plagg
• kjøp plagg som kan repareres
• unngå design med kort levetid
• velg naturfibre, og unngå syntetiske materialer (plast)
• gi bort eller bytt bort plagg du ikke bruker lenger
• invitér til klesbyttedag eller bakgårdssalg.