Landbruksdirektoratet:
Ingen god jul uten norske bønder
De fleste juletradisjoner er tett knyttet til norsk landbruk. Det meldes om at den norske julematen er i rute. – Heldigvis, føyer Landbruksdirektoratet til og kommer med en statusoppdatering før freden senker seg over norske middagsbord.
På julaften kan nordmenn deles i tre grupper:
- de som spiser pinnekjøtt
- de som foretrekker ribbe og
- de med mer eksotiske preferanser.
Ribbe er fremdeles mest populært i de tusen hjem. Hele fem av ti har ribbe på julemenyen.
Men pinnekjøtt vinner stadig nye julebord, særlig i Oslo og vestlige deler av Østlandet, skriver Landbruksdepartementet i en pressemelding. Fire av ti serverer nå pinnekjøtt på juleaften. Resten spiser kalkun, torsk, lutefisk eller vegetarmat.
På dessertfronten er smaksløkene mer samkjørte. Riskrem, med og uten mandel, er et soleklart førstevalg. Deretter følger multekrem, karamellpudding og iskrem, viser juleforskning fra forbruksforskningsinstituttet Sifo.
Nok norsk julemat til alle
Uansett kulinariske tradisjoner, vil det være nok norsk julemat til alle, forsikrer Landbruksdepartementet.
Tradisjonen tro skal det slaktes både gris og lam før jul. Nortura, som er Norges største leverandør av kjøtt, opplyser at julegrisene allerede er slaktet og at det dermed er nok ribbe, medisterkaker og julepølse på lager til alle.
Det samme gjelder pinnekjøtt. Norsk pinnekjøtt lages av lam som har beitet ute hele sommeren, noe som sikrer høy kvalitet og ekte julesmak.
Nortura Sogndal, som er den største produsenten av pinnekjøtt, rapporterer at årets sesong er god, og at butikkene har fått alt de har bestilt. Det finnes også en lang rekke mindre produsenter av pinnekjøtt.
Så det er garantert nok til alle, uansett om man foretrekker røkt eller urøkt pinnekjøtt, lover direktoratet.
Rikelig med reinkjøtt
Reinkjøtt er også vanlig julemiddag lengst nord i landet. Landbruksdirektoratets kontor i Alta opplyser at reinstek er vanlig på julemenyen der. Det samme gjelder pinnekjøtt laget av rein. Reinkjøtt er smakfullt og svært magert.
I år er det rikelig med reinkjøtt av høy kvalitet på lager for folk som vil prøve en ny og sunnere julemiddag.
Felles for alt av julekjøtt er at der er produsert av norske bønder, understreker Landbruksdirektoratet med en viss form for stolthet.
Men ingen julemiddag er komplett uten poteter, gulrøtter, kålrabistappe og litt rødkål. Også her er det gode nyheter fra bøndene.
Norsk tilbehør på alle tallerkener
Tradisjonen tro meldes det om økt salg av mandelpoteter og kålrot, for ingen juletallerken er vel komplett uten gyllen kålrotstappe og perfekt kokte poteter.
Kål hører også med, særlig rødkål er ettertraktet, uansett om det er pinnekjøtt eller ribbe på tallerkenen.
Husk at julen dessverre er høytid for kasting av mat. Det er ikke bra verken for lommeboka eller miljøet, så spis opp – og utbring en skål for norske bønder og alle matbedriftene rundt i landet som har jobbet hardt for julematen
Landbruksdirektoratet
Landbruksdirektoratet har sjekket lagrene av poteter og grønnsaker, og det skal være nok til alle.
Men det er et ørlite usikkerhetsmoment knyttet til norsk rosenkål. For her meldes det om at det muligens kan bli litt knapt med fersk rosenkål i romjulen i år.
Men det er ingen grunn til panikk eller hamstring, for det finnes rikelig med fin norskprodusert rosenkål i en frysedisk nær deg, reklamerer direktoratet.
Ros til Dagros
Julens favorittdesserter – riskrem, multekrem, karamellpudding og iskrem – krever enorme mengder fløte og melk. God julebakst krever også rikelig med godt smør, og på alle julebord bugner det av ulike oster.
Norske oster har de siste årene falt i smak i osteland verden over og vunnet gjeve priser. Alt i alt betyr dette at norske kyr jobber for fulle mugger før jul.
Det rapporteres nå at Dagros har gjort en formidabel innsats og at det derfor er nok meierivarer også i år, opplyser Landbruksdirektoratet.
Norsk juledrikke – også uten alkohol
Til all god mat hører god drikke, med og uten alkohol, men gjerne fra norske produsenter. Intet juletaffel er komplett uten god drikke, mener direktoratet.
Utvalget av norske drikkevarer øker år for år. Bare hos Vinmonopolet er det 2.158 norske fluidier å velge blant, både med og uten alkohol. Det finnes til og med norske bobler.
Også i velassorterte supermarkeder er det mye å velge i. Norsk øl og cider, og ikke minst forfriskende og syrlige epledrikker som egner seg til fet julemat, påpeker Landbruksdepartementet i førjulsmeldingen sin.
Mange sverger til sterkere dråper, særlig akevitt, først og fremst for å fordøye julefettet. Norsk akevitt er heilnorsk, framhever departementet. Det er poteter med skjønnhetsfeil eller ujevn størrelse som ender opp som akevitt.
For å kunne kalles norsk akevitt, er det faktisk lovpålagt at brennevinet skal være laget av minst 95 prosent norske råvarer. Norsk akevitt er en beskyttet tittel tilknyttet EU-regelverk, forklarer Landbruksdepartementet.
