Betydelig salgsøkning for økologiske matvarer i det norske dagligvaremarkedet

Landbruksdirektoratets ferske rapport over produksjon og omsetning av økologiske jordbruksvarer i Norge i 2024, er hyggelig lesning – med noen få unntak. Den gir i alle fall god grunn til optimisme, like før Stortinget vedtar det nasjonale målet om 10 prosent økologisk matproduksjon innen 2032. 

I rapporten presenterer Landbruksdirektoratet tall og utviklingstrekk for norskprodusert økologisk korn og kraftfôr, melk og meieriprodukter, kjøtt og egg og frukt og grønt. Og utviklingen i omsetningen av økologiske matvarer i både dagligvarehandelen og andre forbrukermarkeder. 

Tallmaterialet skiller ikke mellom norskproduserte og importerte matvarer. 

Direktoratet kommer også med en viktig presisering: økologiske matvarer omsettes i mange ulike salgskanaler, og det er hentet inn tall for et utvalg av disse. Den totale salgsverdien for økologisk-produsert mat vil derfor være større enn summen av de salgskanalene.

I årets rapport presenteres igjen omsetningstall for dagligvarehandelen som er blitt hentet inn av analysebyrået NielsenIQ.

• LES OGSÅ: Mer nøyaktige norske økotall i vente

Innen det norske dagligvaremarkedet ble det omsatt økologisk mat for en verdi av 3,61 milliarder kroner i fjor. Det er 262 millioner mer enn i 2023, og 377 millioner mer enn i 2022. Det betyr altså en økning på pene 7,8 prosent fra 2023 til 2024.

Også i salgskanalene utenom dagligvarebutikkene har omsetningen av økologiske jordbruksvarer økt betraktelig, nemlig med 9,3 prosent samlet sett, skriver direktoratet i rapporten. Størst vekst opplevde «spesialbutikker» med 15 prosent.

Det finnes flere positive nyheter om øko-omsetningen i dagligvaremarkedet, sett gjennom økologiske briller:

• Veksten i den økologiske omsetningsverdien var prosentmessig større enn den generelle prisstigningen for matvarer (7,8 prosent mot 5,3 prosent). Det tyder på økt etterspørsel etter økologiske matvarer.
• Både totalt, innen de fleste varegrupper og de fleste fylkene var omsetningsveksten for økoprodukter større enn i det totale dagligvaremarkedet.

3,61 milliarder kroner i omsetning  av økologiske produkter utgjør 2 prosent av totalen. Det betyr at andelen har ligget rimelig fast de siste årene.

Forbrukeradferd i endring

Ifølge Landbruksdirektoratet bekrefter flere sentrale aktører i dagligvaremarkedet den positive utviklingen i en rekke varekategorier og forklarer den med at forbrukernes kjøpeadferd ser ut til å være i endring.

«Ulike trender innen matforbruk, som for eksempel lokalmat og råvarebasert kosthold, leder flere forbrukere i retning av økologiske produkter», skriver Landbruksdirektoratet i rapporten.

Kundemassen for økologisk mat har de siste årene vært i sakte vekst, til tross for vedvarende høy inflasjon og rente, altså dyrtid, påpekes det videre. 

«Selv om mange forbrukere er blitt mer prisbevisste i denne perioden, har altså ikke den makro-økonomiske utviklingen fått den etablerte kundemassen til å forlate de økologiske produktene», skriver direktoratet. 

Sagt på en annen måte: flere ser ut til å få øynene opp for økologisk mat, og de som allerede er frelst, ser ikke ut til å la seg særlig påvirke prisene på økovarer.

Frukt og grønt (det negative) unntaket 

Hovedvaregruppene med størst omsetning i 2024 er økologiske grønnsaker, meieriprodukter, kornprodukter og bakevarer, egg og barnemat. Her er seks grupper som solgte mest i fjor.

• grønnsaker: 646 millioner kroner (økning på 1,3 prosent, utgjør nå en andel på 3,5 prosent av det totale grøntsalget i norske dagligvarebutikker).
• meieriprodukter: 644 millioner kroner (pluss 10,4 prosent, økologisk andel på 2,5 prosent).
• kornprodukter og bakevarer: 439 millioner kroner (pluss 9,6 prosent, økologisk andel på 2,2 prosent).
• egg: 290 millioner kroner (pluss 16,6 prosent, økologisk andel på 10 prosent).
• barnemat: 281 millioner kroner (pluss 0,4 prosent, økologisk andel på 37,4 prosent). Barnemat er den varegruppen med klart høyest øko-andel av totalomsetningen. Den var enda høyere i 2022, nemlig på 39 prosent. Nedgangen skyldes at det fantes færre økologiske produkter på markedet, heter det i rapporten.
• frukt, bær og nøtter: 279 millioner kroner (nedgang på 4,5 prosent, økologisk andel på 2,3 prosent).

Varesegmentet frukt og grønt ser ikke ut til å henge med i den generelle, positive utviklingen for øko-omsetningen i landet. 

Selv om grønnsaker har størst omsetningsverdi i kroner og øre, økte det økologiske salget kun med 1,3 prosent, mens totalmarkedet opplevde en stigning på 3,9 prosent. Det betyr altså en svekket andel for økologisk produsert grønt.

Som det går fram av listen ovenfor, falt salgsverdien for økologiske frukt, bær og nøtter med 4,5 prosent i fjor, sammenlignet med 2023, mens totalsalget gikk opp med nesten dobbelt så mye (8,4 prosent).

Også omsetningen av norsk økologisk frukt og grønt i grossistleddet gikk ned – med 4 prosent fra 2023 til 2024. Den økologisk andelen av totalomsetningen falt med 0,2 prosentpoeng, og utgjorde i fjor 1,5 prosent. 

«For flere av de økologiske grøntproduktene var produksjonen større enn etterspørselen, og det overskytende ble omsatt som konvensjonelt», framhever Landbruksdirektoratet i rapporten.

•  LES OGSÅ: Coop Norge med fem råd som kan få fart på den økologiske matproduksjonen

Det kan være verdt å dvele litt ved omsetningen av grønnsaker i Norge, både konvensjonelt og økologisk produserte. 

«Mange forbrukere er blitt mer prisbevisste de siste årene, og pris er en spesielt viktig faktor i segmentet frukt og grønt. Dette underbygges av stort fokus på frukt og grønt i butikkjedenes kampanjer, og av en salgsvridning mot egne merkevarer (EMV)», skriver Landbruksdirektoratet, med henvisning til en undersøkelse som Samfunnsøkonomisk Analyse gjennomførte i 2023.

Utviklingen for økologiske grønnsaker står i en viss kontrast til totalmarkedet, heter det videre i rapporten. Mens verdien av omsatte grønnsaker totalt økte med 3,9 prosent fra 2023 til 2024, utgjorde veksten kun 1,3 prosent for øko-grønt.

Landbruksdirektoratets tall for omsetning av norske grøntprodukter viser at den solgte mengden gikk ned fra 2023 til 2024.

Interessant er også den temmelig store forskjellen i salget av ulike økologiske grønnsaker. Mens økologiske poteter bare utgjør 1 prosent (!) av den totale potetproduksjonen i landet, er andelen for økologiske rødbeter på gele 40 prosent.

«Det er med andre ord et stort rom for økt norsk økologisk grønnsaksproduksjon dersom etterspørselen tar seg opp», heter det nokså optimistisk i rapporten.

• Landbruksdirektoratets rapport kan du lese her.