Regjeringen foreslår et forbud for reklame om usunn mat og drikke som er rettet mot barn og unge.
Burgerkjeden prøver å kvitte seg med stempelet som leverandør av usunn junk food.

Junk food-stempelet

Burgerkjedenes vei mot mindre ultraprosessert hurtigmat

De store burgerkjedene McDonald’s og Burger King jobber iherdig med å redusere antall tilsetningsstoffer i produktene, og få mer rene råvarer inn i menyene. Men stempelet som usunn junk food blir de nok ikke kvitt med det første.

Publisert Sist oppdatert

«Maten er ikke spesielt sunn. Den inneholder mye salt, sukker, fett og er ultraprosessert, og inneholder i det hele tatt lite av det kroppen trenger. Det er ikke akkurat helsekost», slo forsker og folkehelseekspert Steinar Krokstad fast i Trønder-Avisa nylig. 

Han reagerer på at hjembyen Steinkjer er i ferd med å bli en burgerby, på grunn av en «burgerkrig» mellom Burger King og McDonald’s. 

Liknende oppslag ser vi daglig i aviser over hele landet. Bekymrede mateksperter ivrer for mer ren og råvarebasert mat, og advarer mot lett tilgjengelig, hurtig laget og ultraprosessert mat som kun har som formål å skape økonomisk vekst for produsentene.

Søppelmat-stempel

Stadig flere vanlige forbrukere deler denne bekymringen. I sommer var det for eksempel et medlem i det sosiale nettverket Kvinneguiden som lurte på om McDonald`s var junk food. 

«De driver og viser en reklame på tv hvor bønder påstår at McDonald`s-mat ikke er junk food, men mat laget av ordentlige råvarer. Er dette bare tull og tøys», spurte hun. 

Ren vare: Burgerne er 100 prosent kvernet, norsk storfekjøtt, forsikrer burgerkjedene.

Og fikk veldig mange svar. De aller fleste støttet hennes antakelser om «søppelmat».

«Det som definerer junk food, er ikke hvor råvarene kommer fra, men hvordan maten lages. Mat med et høyt innhold av kalorier (da gjerne ofte sukker eller fett) er junk food, helt uavhengig av hvor fantastisk fin salaten og potetene var før de ble friterte eller dynket i dressing», svarte en. 

En annen mente at bøndene i reklamen får betalt for å «si alt tøyset».

Der ble det blant annet påpekt at innslaget av ultraprosessering bidrar til å dra junkprosenten opp, da både burgerbrød, dressing, og pommes frites er eksempler på ultraprosesserte produkter. 

«Til og med pommes fritesen inneholder sukker», påpekte en bruker. 

Og slik kan vi fortsette for å vise hvordan nordmenn ser på burgerkjedenes sunnhetsgehalt i lys av ultraprosessering.

Thorvald Stolsmo-Bøe, som driver nettstedet Uprosessert.no, skriver følgende: «Har du noen gang gått på McDonald`s og kost deg med en burger, bare for å være sulten igjen omtrent før du er ferdig med den? UP-mat har en tendens til å gjøre deg sulten igjen etter kort tid, noe som gjør at du spiser oftere enn du bør.» 

Slik er det altså stadig flere som tenker om ultraprosessert mat.

Åpent tilgjengelig

Det stemmer at MacFries inneholder sukker. Druesukker. Samt solsikkeolje, rapsolje og dinatriumdifosfat – eller e-nummer E450, som tilhører kategorien «emulgatorer, fortykningsmidler, stabilisatorer og geleringsmidler». 

Altså er MacFries per definisjon ultraprosessert. Men den inneholder 93,8 prosent potet.

På hjemmesiden til både McDonald`s og Burger King finnes ingredienslistene til alle produkter i alle menyer. Begge kjedene har redusert mengden kunstige og unødvendige ingredienser betraktelig over flere år. 

Vi er 100 prosent transparente. All informasjon om våre produkter og ingredienser ligger tilgjengelig på websiden, herunder også all ernæringsinfo.

Kristina Johansen, kommunikasjonssjef McDonald`s Norge

Men fortsatt havner de fleste bearbeidede produktene i kategorien «ultraprosessert» – og dette ligger åpent tilgjengelig for alle.

Hvordan forholder de to store burgerkjedene seg til renere mat-trenden? Vi har spurt både McDonald`s og Burger King.

Som hjemmelaget?

– Vi er 100 prosent transparente. All informasjon om våre produkter og ingredienser ligger tilgjengelig på websiden, herunder også all ernæringsinfo. Denne åpenheten startet vi med for over ti år siden, forsikrer Kristina Johansen, kommunikasjonssjef for McDonald`s i Norge.

Ifølge henne er det ikke stor forskjell om du lager en burger hjemme basert på det du kjøper i dagligvarebutikkene eller om du kjøper en burgere på McDonald`s.

– Kanskje med to unntak. Det første er at hamburgerne våre er laget av 100 prosent storfekjøtt. Hele kjøttstykker som er kvernet, stanset og fryst. De er ikke tilsatt noe. Salt og pepper er tilsatt etter steking. Det andre unntaket er sausen vår. Den finner du ikke i en dagligvarebutikk. Det er vår egen unike oppskrift og smak, forklarer hun.

39 prosent mindre salt

– Hva har McDonald`s Norge gjort for å minske prosesseringen?

– Siden 2010 har vi gjort store forbedringer når det for eksempel gjelder fargestoffer. Vi er opptatt av naturlige ingredienser, og har fjernet kunstige tilsetningsstoffer. Økologiske produkter er også en endring siden vi etablerte oss i Norge for snart 40 år siden, for eksempelvis er kaffen og eggene økologiske, sier Kristina Johansen.

I løpet av de siste 15 årene er fettinnholdet i milkshake og desserten sundae blitt redusert, og skal nå ha en lavere fettprosent enn andre tilsvarende produkter. 

Mer om ultraprosessert mat

  • Ultraprosessert mat er varer som er laget med ingredienser du ikke vil finne på noens kjøkken. Gjerne med konsistens og smak som ikke er gjenkjennelig med råvarene de tar utgangspunkt i. 
  • Stadig flere forbrukere er opptatt av å unngå ultraprosessert mat. Det vises blant annet i Google-søk, henvendelser til kjeder og leverandører, og antall personer som laster ned apper som viser hvilke varer som er ultraprosesserte.
  • Flere kjente profiler, som ernæringsbiolog Marit Kolby, vil rødmerke all ultraprosessert mat. Dette er Helsedirektoratet imot.
  • Det mest kjente systemet for å klassifisere prosesseringsgrad heter Nova, og beskriver ultraprosessert mat etter blant annet disse kriteriene:
  • - ingredienser som nesten utelukkende brukes av industri

    - råvarer som er brutt ned og deretter satt sammen igjen 

    - tilsatt sukker, fett og salt, ofte i kombinasjon

  • Det offisielle Norge, ved Mattilsynet, skriver at det er vanskelig å definere ultraprosessert mat. «Det finnes ikke en universell og omforent definisjon av ultraprosessert mat per i dag. Flere systemer klassifiserer maten utfra graden av bearbeiding, og i alle disse systemene blir ultraprosessert mat definert på forskjellige måter. Det finnes heller ikke noen vitenskapelig eller internasjonal enighet om hva som er det mest egnede systemet. Dermed blir det også vanskelig å definere et skille mellom ultraprosessert og annen, mindre prosessert mat.»
  • Basert på Nova-klassifiseringen, definerer Nortura ultraprosessert mat som «produkter som er så omfattende prosessert at de ikke lenger ligner den råvaren de kommer fra». 
  • Matforskningsinstituttet Nofima understreker i sin definisjon et viktig poeng om at «det er hvilke råvarer og hvordan man prosesserer som avgjør matkvaliteten, ikke graden av prosessering».
  • Bekymringen for virkningene av ultraprosessert mat har ført til at svært mange industriaktører nå jobber nå for å fjerne unødvendige ingredienser i sine produkter, som (kunstige) tilsetningsstoffer og fyllstoffer, for å oppnå større grad av «clean label». Renere mat, altså.

Kilder: Store norske leksikon, Mattilsynet, Nortura, Nofima

– Vi deltok i Saltpartnerskapet, et av seks innsatsområder i intensjonsavtalen mellom helsemyndighetene og matbransjen som skal tilrettelegge for et sunnere kosthold. Vi har redusert fett, sukker og salt i burgerne og i andre produkter, opplyser kommunikasjonssjefen.

Hun legger til at det er en kontinuerlig prosess å jobbe med ingredienser.

– Det er viktig for oss. På den måten har vi eksempelvis klart å redusere saltinnholdet i Karri-dipen med hele 39 prosent. Vi friterer kun i raps- og solsikkeolje. Det har vi gjort siden 2008. 

Kristina Johansen bedyrer at McDonald`s alltid har jobbet nært med sine norske leverandører – og det kommer de til å fortsette med. 

– Vi er stolte av våre norske råvarer, og det opplever vi er viktig for våre gjester også.

Renere og tryggere

Norgessjef Kenneth Lorentzen i Burger King viser til strategien om å «bruke ingredienser av høy kvalitet for å tilby trygge, rimelige og smakfulle matopplevelser som er tilpasset gjestenes ønsker». 

Han understreker at alle matrettene er spesielt utviklet for at de skal være trygge å spise, uavhengig av graden av prosessering.

– I tillegg til at produktene våre oppfyller både internasjonale og lokale krav til matsikkerhet, har vi over tid tatt grep for å redusere bruken av kunstige tilsetningsstoffer gjennom vår «Clean Label Policy». Den gjelder på tvers av alle markeder og stiller høye krav til vår innovasjonsavdeling, siden mange produkter på markedet ennå ikke oppfyller Burger Kings strenge krav, utdyper Lorentzen.

Fordi en stor del av våre produkter lages lokalt i Norge, får vi også bedre innsikt i hvordan produktene lages og kan tilpasse rettene til lokale smakspreferanser

Kenneth Lorentzen, Norgessjef i Burger King

Restaurantene melder om økt trafikk 

Også hos Burger King er burgerne, eller kjøttbiffer som de kaller det, av 100 prosent storfekjøtt. Tomater og løk tilberedes fra bunnen av på restaurantkjøkkenet hver dag, og i en Whopper er alt fra burgerbrød og sylteagurk til majones og ketchup uten konserveringsmidler. 

– Fordi en stor del av våre produkter lages lokalt i Norge, får vi også bedre innsikt i hvordan produktene lages og kan tilpasse rettene til lokale smakspreferanser. For eksempel har vi samarbeidet med Idun for å utvikle produkter uten kunstige smakstilsetninger og fargestoffer, sier Kenneth Lorentzen. 

Trafikken til eksisterende restauranter er økende, og i løpet av 2024 åpnet kjeden 11 nye restauranter.

– Folk kommer til oss fordi de liker vår mat. Vi ser fram til å tilby enda flere nordmenn en flammegrillet opplevelse, sier han.

Både McDonald’s og Burger King har stått for en rekke nyetableringer i år. Her åpner McDonald’s dørene til en splitter ny restaurant på Ottestad.
Powered by Labrador CMS