Måler klimautslipp
Circle K Sverige vil klimamerke mat i farta
I Sverige har Circle K igangsatt et arbeid med å beregne klimaavtrykket fra mattilbudet på energistasjonene. Hensikten er å gi kundene muligheten til å ta klimavennlige matvalg.
Når arbeidet er ferdig, vil kundene kunne se hvor stort klimavtrykk maten har. Om det vil føre til at de tar mer klimavennlige valg enn de opprinnelig hadde planlagt, gjenstår imidlertid å se.
Måler over tid
Næringsmiddelindustrien står i dag for en tredjedel av de globale klimagassutslippene.
En gjennomsnittlig lunsj i Skandinavia har ifølge Circle K et klimatavtrykk på 1,7 kilo CO2e. Det må ned til 0,5 kilo CO2e om FNs klimamål skal nås.
Målet vårt er ikke at all mat skal ha lav klimapåvirkning. Dette handler om at både vi og kundene skal få økt bevissthet og kunnskap.
Erika Söderlund
Kjeden har inngått et samarbeid med Klimato for å få hjelpe med beregningsarbeidet.
Sistnevnte hjelper bedrifter med å måle utslipp fra mat og drikke – og måler utslippene over tid. Dette gjør det enklere for kunder som Circle K å måle effekten av løpende tiltak for å redusere klimapåvirkningen sin.
Hvor store er utslippene?
Hensikten med kartleggingen er i første rekke å finne ut hvor store utslippene fra kjedens mattilbud er.
– Vi kan kalle det en «nullmåling», som gir oss bedre forutsetninger for å jobbe videre med å utvikle sortimentet vårt, sier kommunikasjonssjef Erika Söderlund i Circle K Sverige, og legger til at kartleggingen vil være klar i løpet av våren.
– Om kartleggingen viser at deler av mattilbudet har høy klimapåvirkning, vil dere da forsøke å finne alternativer?
– Målet vårt er ikke at all mat skal ha lav klimapåvirkning. Dette handler om at både vi og kundene skal få økt bevissthet og kunnskap. Vi kommer til å tilby et bredt spekter av alternativer, akkurat som vanlig, men med kartleggingen kan vi sette oss tydelige mål for hvordan vi minsker klimapåvirkningen fra maten vår over tid, sier Söderlund.
Hun understreker at kjeden arbeider hardt med å minske klimaavtrykket fra virksomheten på flere måter.
– Vi jobber alltid med å utvikle sortimentet, for eksempel med nye, gode proteinkilder og mer grønt, påpeker hun.
Kommunikasjonssjefen er klar på at kundene vil se resultater av kartleggingen, men at de må smøre seg med litt tålmodighet.
– Klimamerking ute på stasjonene vil drøye litt. Det viktigeste for oss nå er å få på plass nullmålingen som hjelper oss å finne måter å redusere avtrykket over tid. Men på sikt vil vi merke maten slik at vi hjelper kunder som vil ta mer bærekraftige matvalg.
Inviterer til bærekraftige matvalg
– Er dere ikke bekymret for at enkelte kunder kan føle på dårlig samvittighet om de velger de minst klimavennlige måltidsalternativene?
– Det handler absolutt ikke om «shaming», men om at vi tar ansvar for sortimentet vårt og gjør det enklere for kunden å velge det som passer dem. Vi vet at stadig flere kunder ønsker å ta bevisste valg, og disse vil kunne hjelpes gjennom merkingen, svarer Söderlund.
– Det kan også bli sånn at en kunde velger noe med høyere utslipp til lunsj, og siden kanskje velger noe med lavere utslipp til middag – altså at bevisstheten om matens utslipp kanskje øker litt, hvilket jo er bra for planeten, fastslår hun.
Vi vet at stadig flere kunder ønsker å ta bevisste valg, og disse vil kunne hjelpes gjennom merkingen
Erika Söderlund
Tester hele tiden
Circle K Norge er ikke en del av klimakartleggingen hos det svenske søsterselskapet, men kommunikasjonsdirektør Kjetil Foyn er kjent med prosjektet.
– Circle K tester hele tiden ut nye tiltak og initiativer i ulike land, og erfaringene fra disse deles mellom landene. Det er for tidlig å si om dette initiativet også vil bli gjennomført i Norge, men det er et spennende prosjekt som vi vil høre om og lære mer av i fremtiden, sier Foyn.
Fokus på variert meny
I Norge har Circle K over tid fokusert på å kunne tilby et variert utvalg av mat på stasjonene.
– Som en del av forpliktelsen vår, gjennom tilslutningserklæringen for et sunnere kosthold, jobber vi for å redusere salt, sukker og mettet fett i produktene og tilby mer grove kornprodukter, frukt og grønnsaker. Dette er et viktig bidrag til folkehelsen. Mange bruker oss hver dag, poengterer han.