Bare 58 dekar dyrket jord ble ført tilbake til landbruksformål i fjor, noe som er betydelig mindre enn i 2023. Det året ble det tilbakeført 504 dekar.
Bare 58 dekar dyrket jord ble ført tilbake til landbruksformål i fjor, betydelig mindre enn i 2023 hvor det ble tilbakeført 504 dekar.

Jordvern

Fall i omdisponering av dyrket jord, men fortsatt langt unna 2030-målet

Kommunene omdisponerte mindre dyrket jord til andre formål i 2024 enn året før, viser foreløpige Kostra-tall. Men 2.651 dekar er fortsatt langt unna jordvernstrategiens mål på 2.000 dekar.

Redaksjonen i Økologisk24
Publisert Sist oppdatert

Omdisponering av jordbruksareal og tap av viktig matjord har fått større plass i den offentlige debatten de siste årene, særlig på grunn av den utfordrende verdenspolitiske situasjonen med større behov for matsikkerhet, matberedskap, økt nasjonal produksjon og selvforsyning.

2.651 dekar i omdisponert jordbruksareal i 2024 betyr en reduksjon, sammenlignet med 2023 hvor 2.787 dekar gikk tapt til andre formål enn jordbruk. Reduksjonen betyr at nivået nå er på det laveste på godt over 50 år, viser foreløpige tall fra Kostra. 

For dem som lurer: 1 dekar utgjør 1.000 kvadratmeter.

Det er kommunesektorens system for rapportering til staten over egen drift og tjenester til innbyggerne. De endelige tallene kommer i juni.

Selv om fjorårets tall var på det laveste på over fem ti-år, er det et godt stykke igjen til jordvernmålet på 2.000 dekar innen 2030 er nådd.

Regjeringen la frem en ny jordvernstrategi i proposisjonen om jordbruksoppgjøret for 2023. Den oppdaterte strategien inneholder nye tiltak og et forsterket jordvernmål, skriver Landbruks- og matdepartementet på sine nettsider. 

Ifølge det vedtatte målet skal den årlige omdisponeringen av dyrket jord være redusert til 2.000 dekar innen 2030.

Viktig å vite om jordverntallene

  • For omdisponeringen av dyrket og dyrkbar jord, viser Kostra-tallene hva som er blitt godkjent omdisponert gjennom reguleringsplaner eller omdisponeringsvedtak etter jordloven i løpet av et år. 
  • Tallene viser ikke hva som faktisk blir omdisponert det enkelte år, siden det vil kunne gå flere år fra omdisponeringen blir godkjent til den blir gjennomført.
  • Kostra-tallene omfatter heller ikke landbrukets egen nedbygging, som har vært nær 2.000 dekar de siste årene, ifølge beregninger utført av Statistisk sentralbyrå.

Melhus kommune verst

Melhus kommune er den kommunen som har omdisponert klart mest dyrket jord i fjor, med hele 317 dekar. Time, Fredrikstad, Hamar og Stavanger kommer på de neste plassene.

Med 31 prosent av totalen sto boligbygging for den største delen av omdisponeringen i 2024, med samferdsel (veier, bane) på en klar andreplass. Den sto for 25 prosent. 

Bare 58 dekar dyrket jord ble ført tilbake til landbruksformål i 2024, noe som er betydelig mindre enn i 2023, da 504 dekar ble tilbakeført.

12.500 dekar godkjent for nydyrking

Godkjent nydyrket areal har gått veldig mye ned siden rekordåret 2019 (28.100 dekar), men i 2024 var det igjen en betydelig økning på rundt 3.000 dekar fra 2023, viser de foreløpige Kostra-tallene. 

I 2024 ble det godkjent rundt 12.500 dekar for nydyrking. Den klart største andelen lå i Innlandet fylke (4.450 dekar), med Trøndelag (2.200 dekar) og Rogaland ( 2.100 dekar) på de to neste plassene.

  • Hvis du vil vite mer om Norges jordvernstrategi, så bør du lese rapporten som Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) laget i 2023.  
jordbruksareal nyheter melhus kommune kostra jordvernstrategi matsikkerhet
Powered by Labrador CMS