Mattilsynet
Fant få skadelige stoffer i grønnsaker
Mattilsynet har undersøkt om grønnsaker på det norske markedet inneholder tungmetaller, nitrat, nitritt og andre skadelige stoffer. Det ble gjort få funn.
I analyseprosjektet undersøkte Mattilsynet gulrot, hodekål, løk, blomkål, brokkoli og tomater, som er noen av de mest omsatte grønnsakene i dagligvarehandelen. De fleste grønnsakene var norskproduserte, med enkelte unntak.
– Det ble ikke funnet bly, arsen, kvikksølv eller PFAS i de analyserte grønnsakene, sier Ellen Kielland, seniorrådgiver i seksjon kjemisk mattrygghet i Mattilsynet.
Innholdet av kadmium var lavt, og under grensen for hva som er tillatt, skriver tilsynet i en pressemelding.
– Dette er gode resultater og nyttig kunnskap, når helsemyndighetene anbefaler å velge mest mat fra planteriket, synes Ellen Kielland.
- Les hele rapporten her.
Mattilsynet gjennomfører hvert år ett eller flere slike analyseprosjekter, der relevante næringsstoffer i matvarer analyseres, i tillegg til uønskede stoffer.
Dette er en del av arbeidet med å oppdatere den norske Matvaretabellen – og for få en bedre oversikt over innhold av næringsstoffer i matvarer på det norske markedet.
Resultatene fra analyseprosjektet har bidratt med nye næringsstoffverdier for grønnsaker i Matvaretabellen versjon 2024, opplyser Mattilsynet.
– Ikke overraskende så inneholdt de analyserte grønnsakene mest vann, men de er også gode kilder til blant annet kalium, betakaroten, folat, kostfiber og kalsium, fremhever Kielland.
Analysene viser at brokkoli har høyest innhold av kalium av de undersøkte grønnsakene, gulrot mest betakaroten og at brokkoli og blomkål er gode kilder til folat. Løk har mest kostfiber, mens brokkoli og hodekål har mest kalsium.
Trenger mer kunnskap om nitrat
Alle de analyserte grønnsakene, unntatt løk, inneholdt nitrat. Stoffet nitrat finnes naturlig i planter og er ikke farlig i seg selv, understreker Mattilsynet.
Nitrat kan omdannes til nitritt, som videre kan omdannes til nitrosaminer. Nitrat og nitritt kan også være tilsatt i en matvare. For eksempel blir flere typer kjøttprodukter tilsatt nitrat og nitritt for konservering.
- Les mer om nitrat i grønnsaker.
Mattilsynet trenger kunnskap om hvordan endringer i kostholdet påvirker inntaket av nitrat og nitritt. På oppdrag fra tilsynet har derfor Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) nylig levert en oversikt over hvilke matvarer som inneholder nitrat og nitritt, og hva befolkningen får i seg gjennom mat.
- LES OGSÅ DENNE KRONIKKEN: Uønskede blindpassasjerer i hagen
Oversikten gir Mattilsynet mulighet til å planlegge overvåkings- og kontrollprogrammer, og å gi relevante og aktuelle råd til forbrukerne. Den er første del i et todelt oppdrag fra Mattilsynet.
I neste omgang skal VKM beregne hvor mye nitrat og nitritt ulike grupper i den norske befolkningen får i seg fra maten, opplyser tilsynet i pressemeldingen.