Handelens Miljøfond lyser ut 100 millioner kroner til nye ideer og prosjekter. Pengene stammer fra de 50 ørene som nordmenn betaler ekstra for hver plastpose.

Dagligvarebransjen

Får milliardbøter for ulovlig prissamarbeid

Konkurransetilsynet har varslet at landets tre store dagligvarekjeder ilegges milliardbøter for ulovlig prissamarbeid. Norgesgruppen får 2,3 milliarder kroner i gebyr, mens Coop og Rema 1000 må regne med 1,3 milliarder kroner. Alle tre har signalisert at de vil anke avgjørelsen.

Publisert Sist oppdatert

Bakgrunnen for overtredelsesgebyrene er brudd på konkurranseloven.

– Samarbeidet mellom Coop, Norgesgruppen og Rema 1000 innebærer i praksis at kjedene har delt store mengder prisinformasjon med hverandre. Dette har økt gjennomsiktigheten på pris mellom kjedene, uten at forbrukerne er blitt bedre informert om prisene. Samarbeidet har derfor skadet konkurransen i dagligvaremarkedet, skriver Konkurransetilsynet i en pressemelding.

Konkurransetilsynets arbeid i saken

  • Coop, Norgesgruppen og Rema står for til sammen 95 prosent av det norske dagligvaremarkedet.
  • I 2007 påpekte Konkurransetilsynet at deling av prisinformasjon kunne skade konkurransen og være ulovlig, og AC Nilsen Norge avviklet sin ukentlige rapportering til kjedene.
  • I 2010 inngikk dagligvarekjedene en bransjenorm som skulle gi kjøreregler for kjedenes bruk av prissammenlignende reklame. Den slo fast at prissammenlignende markedsføring skulle dokumenteres. Normen inneholdt en bestemmelse om at kjedene kunne besøke hverandres butikker for å hente inn priser for å dokumentere sammenlignende reklame.
  • I 2011 og 2012 ble kjedene enige om praktisering av prisjegernes tilgang til hverandres butikker.
  • Konkurransetilsynet startet i 2016 et forprosjekt for å utrede informasjonsdeling mellom dagligvarekjedene.
  • Bevissikring ble gjennomført hos kjedene i april 2018.
  • Saken gjelder brudd på konkurranselovens paragraf 10 og EØS-avtalens artikkel 53 som forbyr samarbeid som har til formål å begrense konkurransen.
  • I dag, 21. august 2024, ble dagligvarekjedene ilagt overtredelsesgebyrer på totalt 4,9 milliarder kroner.
  • Kjedene ble samtidig pålagt å stanse samarbeidet.
  • Dagligvarekjedene har mulighet til å klage saken inn for Konkurranseklagenemnda innen seks måneder.

Kilde: Konkurransetilsynet

På en pressekonferanse onsdag understreker tilsynet at gebyrene ikke skal ramme forbrukerne, men overskuddet – og at gebyrene ikke skal føre til at matprisene øker.

Norgesgruppen, Coop og Rema må også stanse prisjegersamarbeidet fra og med i dag, heter det i et pålegg fra Konkurransetilsynet. 

Det ulovlige samarbeidet strakte seg iallfall over perioden 2011 til 2018, og kjedene ble etter hvert oppdatert på hverandres priser flere ganger om dagen. Konkurransetilsynet har pålagt kjedene å stanse denne delingen av informasjon med hverandre.

– Dette er et alvorlig lovbrudd, noe som gjenspeiles i gebyrets størrelse. Det ulovlige samarbeidet har svekket konkurransen mellom dagligvarekjedene i mange år. Dårlig konkurranse betyr normalt høyere priser for forbrukere. Når det gjelder dagligvarer, rammer det oss alle, sier konkurransedirektør Tina Søreide.

– Når det kun er snakk om få timer før konkurrentene kan følge et priskutt, svekkes viktige insentiver til å konkurrere gjennom å kutte prisene. Resultatet er svakere konkurranse, sier Magnus Friis Reitan, nestleder ved avdeling for mat, handel og helse.

Etterforsket siden 2018

Dette er et alvorlig lovbrudd, noe som gjenspeiles i gebyrets størrelse. Det ulovlige samarbeidet har svekket konkurransen mellom dagligvarekjedene i mange år.

Nina Søreide, konkurransedirektør

Etterforskningen til Konkurransetilsynet har pågått siden april 2018, da de aksjonerte mot lokalene til kjedene. Alle tre avviser at de har brutt konkurranseloven.

Kjedene har mulighet til å klage saken inn for Konkurranseklagenemnda innen seks måneder, noe Rema-eier Reitan Retail allerede har varslet at de gjør.

I desember 2020 fikk Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 varsel om gebyrer på hele 21 milliarder kroner. Dette ble så nedjustert til 4,9 milliarder kroner i april i år. Bakgrunnen er at man ikke lenger etterforsket brudd med mulig konkurransebegrensende formål, men fortsatt etterforsket brudd med mulig konkurransebegrensende virkning.

Powered by Labrador CMS