Norsk Kylling gir kyllingene ulike aktiviteter i fjøset, slik at omgivelsene er så naturlige som mulig. Her aktiveres dyrene med høyballer. Fjøset er dessuten utstyrt med plattformer, strøbad og hakkesteiner.

Dyrevelferd

Flere forbrukere vil ha ECC-sertifisert kylling

To år etter at Norsk Kylling la om produksjonen sin, opplever selskapet stor etterspørsel etter kylling som produseres etter European Chicken Commitment (ECC), en europeisk standard for dyrevelferd.

Publisert Sist oppdatert

– Vi får henvendelser fra hele verden, og det er ingen tvil om at høyere krav til dyrevelferd og ECC har blitt en ettertraktet produksjonsform, skriver Hilde Talseth, administrerende direktør Hilde Talseth, i en pressemelding.

Det er to år siden Norsk Kylling la om hele produksjonen etter European Chicken Commitment (ECC). Standarden innebærer kun bruk av en kyllingtype som vokser saktere, at dyrene har bedre plass, at de har naturlig lys og kan leke i fjøs, at arbeidet sjekkes gjennom tredjepartsrevisjon. 

Antall selskap som har forpliktet seg til ECC

Her finner du aktuelle tall over hvor mange selskaper som produserer etter en strengere standard for dyrevelferd. 

De hentet fra Chicken-Watch og gjelder så langt i 2024. 

  • Norge: 27 selskap 
  • Danmark: 43 selskap 
  • Sverige: 89 selskap

Europa totalt: 

  • 2020: 210 selskap 
  • 2021: 289 selskap 
  • 2022: 345 selskap 
  • 2023: 376 selskap 
  • 2024: 384 selskap

Norsk Kylling er heleid av Rema 1000, og produserer merkevarene Solvinge og Stange eksklusivt for dem. I tillegg leverer Norsk Kylling til storhusholdninger, hoteller, bensinstasjoner og kiosker.

– Jeg er veldig glad for at flere ønsker at maten de selger er produsert på en ansvarlig måte, og jeg er sikker på at ECC blir standard om noen år. Ikke bare i Norge, men også i Europa, sier Talseth.

Så langt i 2024 har Norsk Kylling økt produksjonen med 500.000 kyllinger i året. Fem nye bønder har fått leveringsavtale med selskapet, som totalt samarbeider med 142 bønder i Midt-Norge. 

– Vi brukte 15 måneder på å omstille oss til en kyllingtype som vokser saktere. Vi er opptatt av å gi bøndene vi samarbeider med forutsigbarhet og økonomisk trygghet, og vi samarbeider tett. Det har vært et stort fortrinn i alle omstillingene vi har gjennomført de siste årene, sier Hilde Talseth. 

Bedre dyrevelferd = bedre produksjonstall

For Norsk Kylling har gevinsten av bedre dyrevelferd også betydd bedre produksjonstall. Med en mer vital fugl og høyere vekt, bruker selskapet nå 3,9 millioner færre kyllinger per år for å produsere samme mengde kjøtt som før, heter det videre i pressemeldingen. 

– Overgangen til en kyllingtype som vokser saktere, viser at bedre dyrevelferd også gir bedre produksjonstall, og at det ikke trenger å koste mer. Nå håper jeg at regjeringen tar med seg denne erfaringen i arbeidet med den nye dyrevelferdsloven, sier Hilde Talseth.

– Om ambisjonen fortsatt er at Norge skal være ledende på dyrevelferd, trenger vi et regelverk som setter tydelige krav til kyllingtypen vi bruker og hvordan kyllingene skal ha det i fjøset, understreker hun.

Powered by Labrador CMS