
Flerårig fellesprosjekt
Forsker på hva som kan skje med matsikkerheten når kriser truer i nord
Hva skjer med matsikkerheten vår hvis europaveien gjennom Troms blir stengt på grunn av sabotasje? Eller hvis antall nordnorske bønder blir enda lavere? Dette skal det forskes på.
Det er urolige tider i Europa, og Nord-Norge er i liten grad selvforsynt med mat. Dessuten vet vi lite om hvordan ulike kriser og hendelser vil påvirke matforsyning og folkehelse i nord.
Derfor skal forskere ved UiT Norges arktiske universitet, Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og Nofima kartlegge ulike krisescenarier og konsekvensene av dem for matsikkerhet og folkehelse i det nye forskningsprosjektet Resilient North.
Matsikkerhet og beredskap i nord krever at vi har bønder, husdyr, jord og beitemark som holdes i drift i hele landsdelen
Frøydis Gillund, Nibio
Prosjektet har som mål å skaffe samfunnet og norske beslutningstakere mer kunnskap om sammenhengen mellom mat, miljø og folkehelse i Nord-Norge i lys av et fornyet trusselbilde i nordområdene, opplyser UiT i en pressemelding.
Kunnskapen fra prosjektet skal bli et hjelpemiddel for nasjonale, regionale og lokale myndigheter og beslutningstakere. Den skal bidra til at landsdelen og Norge blir bedre rustet til å håndtere ulike krisesituasjoner som kan oppstå.
Prosjektet inkluderer også forskning på lokalsamfunn, unge bønder og deres rolle for å styrke matsikkerhet og totalberedskapen.
- LES OGSÅ: Mat er kritisk infrastruktur
– Matsikkerhet og beredskap i nord krever at vi har bønder, husdyr, jord og beitemark som holdes i drift i hele landsdelen, påpeker Frøydis Gillund fra Nibio.
– Sjømat er ei viktig næring i nord, både for matproduksjon, arbeidsplasser og mange lokalsamfunn. Det gjør den også viktig for matsikkerhet og beredskap. Det er imidlertid mye som kan påvirke utviklingen i næringa og hvordan den kan bidra til beredskap, mener Eirik Mikkelsen i Nofima.
– God folkehelse er en del av god beredskap. Derfor må vi sikre tilgangen til trygg og næringsrik mat for alle. Også i krisetider, understreker Magritt Brustad, prosjektleder ved UiT Norges arktiske universitet.
Prosjektet startet i mai og varer til sommeren 2029. Det er finansiert av Norges forskningsråd (NFR).