Hvor mye økologisk mat importeres til Norge?

Hvert år publiseres tall over økologisk produksjon på Debios nettsider. 

I år har Debio Marked imidlertid valgt å gi ut et eget statistikkhefte – for å gjøre tallene mer tilgjengelige. 

Debio kontrollerer og godkjenner økologisk produksjon i Norge, på vegne av det statlige Mattilsynet (se faktaboks lenger nede i artikkelen). 

«Tallene gir et dekkende bilde av utvikling og status for økologisk produksjon i Norge», skriver organisasjonen på sine nettsider.

Stabilt og lavt nivå?

Rapporten om Debios statistikk for 2024 inneholder mye interessant, helt ned til detaljnivå. Totalinntrykket er at den økologiske produksjonen i Norge ligger på et rimelig stabilt nivå. Pluss-minus. Slik den har gjort en god stund nå.

Ifølge Debios statistikk var det totale, økologiske landbruksarealet på 457.168 dekar i fjor. Det utgjør 4,6 prosent av det samlede norske landbruket om man inkluderer karensarealer (4,3 prosent uten). Karensarealer er områder som er under omlegging fra konvensjonell til økologisk matproduksjon (red. anm.).

• Statistikkheftet finner du her.

Nå er forhåpningen at et nytt, nasjonalt mål om 10 prosent økologisk av landets totale landbruksareal innen 2032 kan sørge for at produksjonen og omsetningen av økologiske matvarer kan skyte skikkelig fart i årene framover.

I fjor fikk 3.432 jordbruksvirksomheter godkjenning fra Debio etter økologiforskriften. Det betyr en nedgang på 25, mens det i 2023 ble registrert en oppgang på 11 øko-produsenter, går det fram av statistikken.

Utover foretak som godkjennes etter den nevnte økologiforskriften, sertifiserer Debio også virksomheter etter private regelverk som Serveringsmerket (Debio-eid), Bærekraftig villfanget og Grasbasert.

Øker øko-importen?

I tillegg til mange tall og ypperlig statistikk viser datasamlingen også en rekke utviklingstrekk som det er verdt å følge med på i tiden framover.

Landbruket utgjør den største gruppen av de godkjente virksomhetene, fulgt av kategorien som utgjør foredling, import og omsetning av økologiske varer.

Innen sistnevnte økte antallet godkjente øko-virksomheter fra 1.382 til 1.419 fra 2023 til i fjor. Det betyr en oppgang på 2,7 prosent. Det interessante er at akkurat dette sertifiseringsområdet har økt hvert år siden 2003, altså i over 20 år.

«Tendensen de siste ti årene er en tydelig økning i foredling, import og en forsiktig nedgang i landbruk», påpeker Debio selv i statistikken for 2024.

«Et spørsmål som ikke lar seg besvare med Debios tall alene, er om økningen innen foredling, import og omsetning og stillstand på landbrukssiden kan relateres til import av økologiske produkter», problematiserer organisasjonen. 

Spørsmålet blir enda mer interessant når det tas med i betraktningen at det fram til nå har vært svært vanskelig å få en samlet oversikt over importen av økologiske matvarer. Ikke bare for Debio, men også for Landbruksdirektoratet.

– Fra markedsaktørene meldes det om mye medvind for økologi i butikk. Vareutvalget er på vei opp, men vi mangler stadig tall som skiller omsetning av importerte økologiske produkter fra norskproduserte, påpeker Idun Leinaas, kommunikasjons- og markedsleder i Debio Marked.

Det gjenstår å se om det er praktisk mulig å få samlet inn tall over import av økologiske varer til Norge – på kort sikt. 

• LES OGSÅ: – Importandelen av økologiske matvarer er for høy

27. mars legger Landbruksdirektoratet fram sin årsrapport over produksjon og omsetning av økologisk mat for 2024. For første gang bruker direktoratet et analysebyrå, noe som trolig vi sørge for en bedre og mer nøyaktig oversikt over omsetningen av økologiske dagligvarer.

Hvor mye økologisk mat som importeres, vil direktoratets 2024-rapport nok ikke ha tilfredsstillende tall på. 

Det skyldes rett og slett tekniske utfordringer som varekoding, sa rådgiver Mikael Meland Leksen i et intervju med Økologisk24 nylig.

Men det er ingen tvil om at Idun Leinaas er optimist på økoproduksjonens vegne. Og hun ser også ut til å vite hva som må til for å lykkes, og hvem som kan sørge for det:

– Når det nå er flertall for en målsetting om at 10 prosent av det totale jordbruksarealet i Norge skal være økologisk innen 2032, forventer vi at dette følges opp med virkemidler, både for å stimulere den norske økoproduksjon og styrke etterspørselen, sier hun.

– Markedet endrer seg raskere enn landbruket kan omstille seg, og man trenger en stabilitet i etterspørselen, gjerne gjennom forpliktelser til offentlige innkjøp, poengterer Idun Leinaas.

• LES OGSÅ: Vil ha forpliktende måltall for statlig innkjøp av norsk økologisk mat