Interessante funn om lokalmatprodusenters behov innen salg og markedsføring

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev? Trykk her.

I jordbruksoppgjøret for 2023 ble avtalepartene enige om å gjennomføre en kartlegging av lokalmatprodusentenes kompetansebehov, blant annet for å finne ut om dagens kompetansetilbud er dekkende, eller om det trengs noe mer. 

En tidligere, felles analyse av tilbudet til lokalmatbedrifter, utført av Innovasjon Norge, Stiftelsen Norsk Mat og Landbruksdirektoratet, tydet på at det har skjedd en endring i kompetansebehovet og etterspørselen etter kompetansetjenester.

Det er Oxford Research fra Kristiansand som har stått for undersøkelsen, på oppdrag fra Innovasjon Norge. Funnene og anbefalingene skal vurderes i regjeringens arbeid med å nå det nye målet om å øke omsetningen av lokal mat og drikke til 25 milliarder innen 2035.

Rapporten viser rimelig tydelig at lokalmatprodusenter har behov for å styrke sin kompetanse, og det særlig innen marked, strategi og forretningsutvikling. For hele 7 av 10 lokale matprodusenter svarer at dagens opplæring er for dårlig, og at de ønsker et mer omfattende utdanningstilbud på dette feltet.

«Det er svært viktig at dette blir tatt tak i for å løse det som nettopp er de største kompetanseutfordringene for lokalmatbedrifter», skriver Oxford Research i sin ferske rapport som er blitt overlevert til Landbruks- og matdepartementet.

• LES OGSÅ:  Ny anskaffelseslov åpner for at lokale produsenter kan levere mat til det offentlige

På området marked, strategi og forretningsutvikling alene kommer Oxford Research med åtte forslag til forbedringer. 

Økologisk24 har plukket fram noen av dem. Anbefalingene kunne like godt blitt gitt til norske lokale øko-produsenter.

• Styrke kompetansen om salgskanalene: Det er behov for å styrke kompetansen som mange rådgivere og veiledere har om de ulike salgskanalene. En måte å gjøre dette på, er å arrangere kortfattede kurs. Det vil bidra til å  gi dem mer detaljert kunnskap om de viktigste salgskanalene, noe som vil gi bedre kvalitet på rådgivingen til lokalmatprodusenter.
  
• Styrke arbeidet med offentlige innkjøp: Et tettere samarbeid med ulike offentlige aktører om offentlige innkjøp av lokalmat kan være med på å gi bedriftene markedsmuligheter. Det bør jobbes videre med hvordan man kan få dette til, samt hvordan sentrale barrierer som forhindrer dette, kan fjernes.
  
• Støtte til demonstrasjon i dagligvarebutikker: For å øke synligheten og salget av lokalmatprodukter i dagligvarebutikker, bør det vurderes å opprette en ordning med støtte til demonstrasjon av produkter.
  
• Bedre samkjøring med tilbudet innen produksjon og videreforedling: Det merkantile tilbudet må utvikles på en slik måte at man også har små moduler som kan flettes inn i kursene innen produksjon og videreforedling. Dette krever et tett samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Mat og Kompetansenettverk Lokalmat, understrekes det i undersøkelsen.
  
• Integrere ny teknologi – som kunstig intelligens: Det bør gis opplæring i hvordan kunstig intelligens (KI) kan tas i bruk for å optimalisere driften og markedsføringen. Dette vil særlig være aktuelt for de bedriftene som har vært på markedet en stund og har kommet godt på vei i utviklingsprosessen.
  

• VERDT Å LESE: Marte von Krogh: Å satse på økologisk er å satse på lokal mat
  

Rapporten gir også et interessant innblikk i hva som produseres lokalt i bedriften – og hvilke salgskanaler norske lokalmatprodusenter benytter seg av: 

• 30 prosent solgte direkte til kundene.
• 22 prosent gjennom dagligvarebutikker.
• 15 prosent via hotell, restaurant og catering (Horeca). 
• 10 prosent foregår gjennom Reko-ringen.
• 8 prosent gjennom Bondens marked.
• 8 prosent via nettbutikk.
• 7 prosent av de spurte viste til andre salgskanaler.

Rapporten finner du her.

• LES OGSÅ:  Hva vil vi med lokalmat, og hvor hører økologisk landbruk til?