Ivrig ambassadør for norsk honning

• Lyst på vårt ukentlige nyhetsbrev? Bestill her.

Det ble derfor ikke all verdens tid til en prat. Derfor kort oppsummert: Solveig Lund Wøien har hatt bier i egen hage i bare tre år. Det er en del arbeid med hobbyen og bi(e)-næringen, men den gir minst like mye, mener hun.

I fjor høstet hun hele 40 kilo med honning, og det av bare to kuber. Imponerende. Ja, og så er hun med i Asker Birøkterlag som neste år fyller 100 år. 

• LES OGSÅ:  God avtale for birøkterne, men to viktige krav gjenstår

Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Norges Birøkterlag, lot seg imponere av birøkternes tilstedeværelse under Matstreif 2024 og Bondens marked på Youngstorget sentralt i Oslo.

– Vi er veldig glad for at de flinke birøkterne fra Asker stod på Youngstorget med honning og info om birøkt, sier hun til Økologisk24.

Honning er en ren og naturlig råvare, og smaken er ulik etter hvilke blomster som biene har besøkt. Dette er det ikke alle som vet, og birøkterne er de beste formidlerne, forklarer Katrine Røed Meberg.

– Matstreif i Oslo er en fin anledning for forbrukerne å treffe de som har produsert den. Dette er lærerikt, og kanskje tenker man da over råvarene og setter litt mer pris på maten, spør generalsekretæren retorisk. 

– Forbrukere er interesserte, og mange etterspør norsk mat. Det er dette som gjør at vi har folk som produserer mat, mener hun. 

Norges Birøkterlag har norsk honning som satsningsområde, og jobber for å øke kjennskap og etterspørselen av honningen. Laget ønsker at folk skal få øyne opp for det spekteret av gode smaker norsk honning kan by på og gjøre den til en naturlig del av sitt kosthold, reklamerer Røed Meberg. 

– Vi vil at folk skal bli skikkelig glad i de gyldne dråpene og bruke honningen på mange ulike måter i matlagingen. Vi vil løfte honningen, og få opp etterspørselen, sier hun til Økologisk24.

– Dette gjør vi for å sikre rekrutteringen til birøktnæringen, og fordi det er viktig for matproduksjonen, sier Meberg.

Visste du at honningbier også bidrar til matsikkerhet ved at de, i tillegg til å produsere honning, også pollinerer både dyrket mark og vill natur? 

Frukt, bær og frøproduksjon trenger pollinerende insekter, og honningbiene er de mest effektive for landbruket. Verdien av pollineringen er anslått til å være litt større enn verdien av honningen som biene produserer. 

– Faktisk. Så om du kjøper et glass lokal honning, støtter du pollineringen av naturen der du bor, understreker Meberg. 

I Norge finnes det mellom 4.000 og 5.000 birøktere, og de har én ting til felles – interessen for honningbier, våre minste husdyr.

Norsk honning finnes i mange variasjoner, fra den lyse milde sommerhonningen med mye bringebærnektar, over den gulere med masse løvetann til de mørkere og kraftigere honningene fra røsslyng og løvtrærne i parken. Med flerblomstrede honninger mener vi alt som blomstrer i en tidsperiode. 

Flerblomstret honning fra Arendal, for eksempel, smaker forskjellig fra en fra Valdres, og vi vil gjerne oppfordre forbrukerne til å smake på flere, sier birøkterlagets generalsekretær.

– Det er flott at birøkterne bidro til at flere får prøve norsk honning. Mange knytter hyggelige minner og nostalgiske følelser til denne smaken – som besteforeldres kjøkken eller sommerferier på landet, fremhever Katrine Røed Moberg. 

Litt ekstra honning-info på tampen: Næringsorganisasjonen Hanen, Norges Birøkterlag og ByBi står bak nyvinningen Honninglandet. 

Nettsiden er fortsatt under arbeid, men her skal det etter hvert komme massivt med info om honning, norske sortshonninger, smak og sensorikk, hva de ulike norske honningtypene kan brukes til, oppskrifter – samt presentasjon av birøktere og kart over hvor du kan kjøpe de ulike honningene, reklamerer Norges Birøkterlag.

• LES OGSÅ:  Nytt samarbeid skal gi norsk honning et løft