Positiv utvikling siden 1990
Klimagassutslippene fra jordbruket går ned
I fjor kom nesten 10 prosent av klimagassutslippene fra jordbruket. Det går likevel riktig vei, for utslippene var 4 prosent lavere enn i 2022, og hele 11 prosent lavere enn i 1990.
Jordbruket er hovedkilden til utslipp av metan, lystgass og amoniakk.
I 2023 kom henholdsvis 59 og 76 prosent av klimagassene metan og lystgass fra jordbruket, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Utslipp av ammoniakk (NH3) kan ha forsurende virkninger gjennom ulike prosesser i jord og vann. Ammoniakk er også en kilde til lystgass gjennom nedfall og lekkasje.
I 2023 sto jordbruket for 96 prosent av ammoniakkutslippene i Norge. Nesten all ammoniakk kommer fra husdyrgjødsel.
Utslippet har gått ned med 9 prosent fra 1990 til 2023. Forklaringen er et lavere utslipp fra håndtering av halm og mindre bruk av mineralgjødsel, opplyser SSB.
Mer ammoniakk fra husdyr
Ammoniakkutslippene fra husdyrgjødsel har derimot økt i samme periode, til tross færre husdyr.
Her er årsaken mer proteinrik fôring senere i tidsserien som gir høyere utslipp av ammoniakk. Men de siste årene har det vært en nedgang som skyldes færre husdyr. Fra 2022 til i fjor gikk ammoniakk-utslippene for jordbruket ned med 3 prosent.
- Mer detaljert info om omfanget av de ulike klimagassutslippene fra jordbruket finner du på nettsidene til Statistisk sentralbyrå.
CO2 også fra fossile kilder
De tre hovedkildene for utslipp av CO2 fra jordbruket er bruk av drivstoff til maskiner og oppvarming, kalking av jordbruksarealene og endringer i karbonbalansen i jorden som følge av drift og arealendringer.
I 2023 sto traktorer og maskiner for 57 prosent av CO2-utslippene fra jordbruket, viser de ferske tallene fra SSB. 18 prosent kom fra oppvarming og 25 prosent var fra spredning av kalk og urinstoff (urea).
Siden 1990 har utslippene fra kalking og fyring gått kraftig ned. De samlede CO2-utslippene fra jordbruk, inkludert energibruk, var 30 prosent lavere i 2023 enn i 1990.