– Laksedødelighet det mørkeste kapittelet i norsk husdyrbruks historie

Trygve Poppe er ingen «hvem som helst» innen fiskevelferd. Han har jobbet med og forsket på fiskesykdommer siden tidlig på 80-tallet, skrevet lærebøker om fiskehelse og undervist flere generasjoner med nye veterinærer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Veterinærhøgskolen.  

Under Dyrevernalliansens frokostseminar om den ferske dyrevelferdsmeldingen la han ikke skjul på at fiskehelsen innen oppdrett er et sørgelig kapittel i dag. 

– Lite framoverlent og uforpliktende

Poppe roste riktignok «den gode oppsummeringen av situasjonen i norsk dyrevelferd» i stortingsmeldingen, men sa i samme åndedrag at den er «lite framoverlent og uforpliktende» når det kommer til konkrete tiltak.

– Dette gjelder også i høyeste grad fisken fordi bak dødeligheten, så skjuler det seg en dyretragedie i industriell skala, sa han.

– Siden laksen helt uomtvistelig er et husdyr, vil jeg ikke nøle med å karakterisere dette som det mørkeste kapittelet i norsk husdyrbruks historie. Særlig når vi ser på ambisjonene om at Norge skal ha verdens beste dyrevelferd, poengterte professoren.

– Det gjelder definitivt ikke fisken, per i dag, la han til.

• LES OGSÅ: Overgang til lukkede oppdrettsanlegg må prioriteres

Under temainnlegget sitt om fiskevelferd gikk Poppe særlig inn på bruken av rensefisk og vintersår på oppdrettslaks som noen av de mest presserende problemområdene innen norsk fiskevelferd.

I forslaget sitt til statsbudsjettet for 2025 skrev Landbruks- og matdepartementet følgende om rensefisk på sidene 50/51: 

«Rensefiskens velferd er en bekymring, og det er behov for bedre kontroll og oppfølging. Mattilsynet har fulgt opp flere saker der rensefisk ikke blir sortert ut når (oppdretts)laks skal bli behandlet mot lakselus. Stadig flere oppdrettere slutter å bruke rensefisk siden de ikke klarer å sikre god velferd og helse for fisken, og fordi effekten som rensefisken har på forekomsten av lakselus, er liten.»  

• LES OGSÅ: Vil løfte Debios økologiske Ø-merke til å bli en garantist for et strengere regelverk for husdyrhold

Trygve Poppe gikk noen skritt videre i sin beskrivelse av situasjonen.

– Det er et tragisk faktum at man ikke gikk inn for en total avvikling av bruken av rensefisk så fort som overhode mulig. For situasjonen i dag er rett og slett den at rensefisk er blitt en forbruksvare, og den forbrukes omtrent som vi forbruker engangshansker, spissformulerte professoren.

Rensefisk brukes i fiskeoppdrett til å bekjempe lakselus.

– Det er en særdeles uverdig situasjon, særlig når vi påstår at vi skal ha verdens beste dyrevelferd, sa han før han trakk fram et annet stor problem, nemlig vintersår på oppdrettslaks.

– Vintersår er én av de aller viktigste sykdommene som finnes i norsk oppdrettsnæring i dag, og én av de aller største dødsårsakene, framhevet Trygve Poppe.

Sykdommen er nært knyttet til lusebehandlingen og tilhørende håndtering av fisken, forklarte han.   

I 2021 hadde rundt 10,5 prosent av oppdrettslaksen sår og misdannelser, viser tall fra Mattilsynet. I 2022 økte andelen til rundt 11,5 prosent. 

Da Mattilsynet gjennomførte sin tilsynskampanje våren 2023, så deres kontrollører at flere og flere aktører i oppdrettsnæringen har utfordringer med store volumer av fisk som får vintersår.

– Jo, man selger faktisk syk fisk

Den tyske forbrukerorganisasjonen Foodwatch påpekte nylig at dyrevelferden i den norske oppdrettsnæringen er elendig, fortalte Trygve Poppe.

– Næringens respons, synes jeg, er både symptomatisk og skremmende, sa han under frokostseminaret om dyrevelferdsmeldingen. 

Professoren viste til at utlandet faktisk følger med på det som skjer i norsk oppdrettsnæring som er landets nest største næring etter oljen. 

– Det skal vi være veldig oppmerksom på slik at vi ikke bygger en koloss på leirføtter som plutselig risikerer å kollapse, sa Poppe med åpenbar henvisning til oppdrettsnæringens og landets enorme eksportinntekter.

Han viste i denne sammenheng til et intervju med Sjømatrådets utsendte til Tyskland i en tysk avis, og da særlig ett spørsmål og svaret på det:

«– Men du hevder at ikke noe av (den norske) laksen som havner i tyske supermarkeder har vært syk?

– Det kommer an på hvordan du definerer syk. Hvis du mener at en laks som har vintersår, er syk, så kan det ha skjedd.»

De sier altså at dette er en ufarlig sykdom for brukeren, og det er helt riktig. Stort sett, så er den ikke det, heldigvis, beroliget professoren.

– Men dette illustrerer holdningen til både dyrevelferd, kvalitet på fisk og det ferdige produktet. Så det riktige svaret her er naturligvis at – jo, man selger faktisk syk fisk, sa Trygve Poppe.  

Før han gikk mer i dybden for fiskesykdommen vintersår.

– Som veterinær og patolog kommer jeg selvfølgelig ikke unna et retorisk spørsmål her. Mener Sjømatrådet at denne fisken er frisk, spurte han, før han viste fram dette bilde:

Medisinsk er denne sykdommen sammenlignbar med store åpne brannsår over store deler av kroppen hos mennesker, forklarte han for tilhørerne.

– Så fisken er ikke bare syk, men den er rett og slett dødssyk, konkluderte Trygve Hoppe.

– Vintersår er altså én av de viktigste årsakene til oppdrettsfiskens dødelighet og den omfattende klassifiseringen til salg av produksjonsfisk som vi har sett ikke minst det siste året med katastrofalt høye tall, påpekte NMBU-professoren. 

– Jeg vil jo påstå at vanlig anstendighet og respekt tilsier at man setter seg inn i hva sykdom faktisk er – ikke minst når man skal markedsføre et produkt som påstås å være i verdensklasse, understreket han. 

Så gikk Poppe inn på hva som må til for å bygge opp et kvalitetsprodukt og en merkevare.

– Seriøse produsenter av kvalitetsmat vet å hegne om sin merkevare. Ville franske sjampagneprodusenter, sveitsiske osteprodusenter og italienske skinkeprodusenter tillatt juks og slike snarveier i produksjonen, spurte han retorisk:

– Selvfølgelig ville de ikke gjort det fordi de vet at fallhøyden er usedvanlig stor når dette glansbildet sprekker, svarte han selv.

– Så når utmattet, svak eller syk fisk avlives, skal den ikke merkes på en spesiell måte og så lures ut av landet, bare for å bli kvitt den. Den skal destrueres etter mine begreper, poengterte Trygve Hoppe.

– Her må det ikke jukses, for her står det omdømme på spill, understreket professoren.

– Det vi har sett av massiv dødelighet og rekordhøyt innslag av undermåls produksjonsfisk er rett og slett det vi kaller godt gammeldags dyreplageri og kynisk dyremishandling. Det er den brutale sannheten, var hans tydelige budskap.

• LES OGSÅ: Hvem skal betale for bedre dyrevelferd når forbrukerne ikke vil?

Det er selvfølgelig en nær kopling mellom dårlig dyrevelferd og kvalitet, poengterte han.

– Når fisk holdes i livet, selv når selskapet har fått pålegg fra for eksempel Mattilsynet om slakting eller behandling, og man likevel fortsetter med å fôre fisken, med høy dødelighet som resultat – da vet du nøyaktig hva du gjør, og du vet hva som blir utfallet, sa Trygve Hoppe.

– Likevel, så gjør man det og tjener masse penger. Dette er etter mine begreper kynisk dyreplageri og en grov menneskelig svikt for å tyne enda mer ut av en allerede presset sitron, tordnet han. 

– La de små sette standarden for fiskevelferd

På slutten av sin tankevekkende «elendighetsbeskrivelse» glemte Trygve Poppe ikke «å presisere veldig sterkt at Norge faktisk har veldig mange oppdrettere som driver på en skikkelig måte – med lav fiskedødelighet og god fortjeneste».

– Beklageligvis så drukner kunnskapen om disse i den øredøvende støyen rundt dårlig dyrevelferd og høy fiskedødelighet hos de store verstingene, sa han før han kom med et høyst personlig budskap til både rikspolitikerne og oppdrettsnæringen:

– La de små sette standarden, og la dem vise at den høye dødeligheten ikke er uunngåelig. Nettopp derfor er det underlig at velferdsmeldingen ikke adresserer dette potensiale på en mye mer kraftfull måte, fremhevet den frittalende professoren.