Nesten halvparten av de mest alvorlige dyrevelferdssakene blir liggende

– Tallet på sterke meldinger tyder på at behovet er langt større enn det vi klarer å dekke, sier Nina Brogeland Laache, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, til Nynorsk pressekontor. 

– Vi vet dessverre at det til enhver tid er alvorlige saker vi ikke har ressurser til å følge opp. Vi skulle gjerne ha fulgt opp langt flere, forsikrer hun.

Hittil upubliserte tall viser at Mattilsynet i 2024 tok imot 13.393 bekymringsmeldinger om dyr. 

Ved utgangen av januar i år hadde tilsynet gått gjennom 98,5 prosent av meldingene. 61 prosent ble vurderte som relevante og med god informasjon og til å være innenfor ansvarsområdet til tilsynet. 

Meldingene gjaldt både husdyr og kjæledyr.

• LES OGSÅ: Har ikke kapasitet til å oppfylle kravet om uanmeldte tilsyn hos øko-produsenter

Av de relevante meldingene ble 5.309 meldinger i tillegg vurdert som sterke og sendt videre til ulike avdelinger for oppfølging. 

En «sterk melding» er ifølge Laache meldinger de har vurdert som troverdige og som skildrer forhold som gir grunn til å mistenke alvorlige brudd på reglementet for dyrevelferd.

Om vurderingen er korrekt, viser seg likevel først når Mattilsynet følger opp saken. Det gjør de på langt nær i alle tilfellene.

I praksis ble hele 43 prosent av de 5.309 sterke sakene i fjor avsluttet uten noen form for videre oppfølging.

Manglende ressurser

I sin egen statistikk kategoriserer Mattilsynet henleggelsene med forklaringen «manglende ressurser».

Overfor NPK peker Nina Brogeland Laache på at tilsynet jobber og prioriterer mellom oppgaver innenfor de rammene Stortinget setter.

– Vi gjør vårt ytterste for å utnytte ressursene ved å spisse innsatsen og prioritere tilsyn der risikoen for dårlig dyrevelferd og regelbrudd er størst, forsikrer hun. 

– Vi jobber også hele tiden med å utvikle system og nye tilsynsmetoder som kan gi like god eller bedre effekt av den offentlige kontrollen.

• LES OGSÅ: – På tide med en egen tilsynsetat for dyrevelferd