Annonse
Ny rapport fra EØS-tilsynet ESA
Norge fortsatt ikke god nok på velferden til slaktekyllinger
Norge har riktignok forbedret den offentlige kontrollen av dyrevelferden for verpehøns, men har fortsatt mye å gå før EØS-kravene til velferd for slaktekyllinger etterleves, mener EØS-tilsynet ESA.
Annonse
I en ny rapport fra EØS-tilsynet ESA kreves det nemlig ytterligere tiltak for å etterleve EØS-kravene til dyrevelferd for slaktekyllinger.
I januar i år gjennomførte kontrollorganet en oppfølgingsrevisjon av fjørfevelferd i Norge. Tidligere revisjoner i 2009, 2012 og 2022 avdekket alvorlige brudd på reglene for dyrevelferd i fjørfebedrifter, både når det gjaldt verpehøns og slaktekyllinger, skriver ESA i en pressemelding.
Målet med oppfølgingsrevisjonen var å vurdere effekten av de tiltakene som Norge foreslo som svar på anbefalingene fra ESAs revisjon i 2022.
ESA konkluderte i 2022 med at Norges manglende vilje til å følge opp anbefalinger fra tidligere revisjoner hadde ført til alvorlige brudd på regelverket for dyrevelferd for verpehøns.
Den offentlige kontrollen var også utilstrekkelig for slaktekylling, ettersom Mattilsynet ikke verifiserte bruksarealet for å sikre at tillatt dyretetthet ikke hadde vært overskredet.
ESA ga Norge fem anbefalinger for å rette opp manglene som ble avdekket under revisjonen i 2022, skriver kontrollorganet videre.
Mattilsynets årlige kontrollplaner for 2023 og 2024 inneholdt ingen inspeksjoner av dyrevelferd på slaktekyllinggårder. Slike kontroller ble derfor ikke gjennomført.
EØS-tilsynet ESA
Under oppfølgingsrevisjonen i januar 2025 observerte ESA en viss fremgang for verpehøns. Mattilsynet kontrollerte imidlertid fortsatt ikke bruksareal for slaktekyllinger, påpekes det i rapporten.
ESA fant at Norge hadde iverksatt tiltak for å forbedre velferden for verpehøns. De fleste av tiltakene må imidlertid fortsatt innlemmes i regelmessig feltarbeid, og regelverket må håndheves på riktig måte når det avdekkes brudd.
Mattilsynets årlige kontrollplaner for 2023 og 2024 inneholdt ingen inspeksjoner av dyrevelferd på slaktekyllinggårder, og slike kontroller ble derfor ikke gjennomført disse årene.
Mangelen på offentlig kontroll kan føre til vedvarende for stor dyretetthet i lengre perioder, noe som kan føre til unødvendig lidelse for dyrene, understreker EØS i sin ferske rapport.
Som svar på ESAs utkast til rapport har Norge gitt utfyllende informasjon til sin handlingsplan for å imøtekomme alle anbefalingene fra 2022. Denne tiltaksplanen er vedlagt rapporten, skriver ESA.
Høye standarder i EØS
EØS-regelverket setter høye standarder til mat- og fôrsikkerhet, og for dyrehelse og velferd. EØS-borgere har rett til å vite hvordan maten de spiser blir produsert, bearbeidet, pakket, merket og solgt, opplyser ESA i pressemeldingen.
ESA er ansvarlig for å føre tilsyn med hvordan Norge og Island implementerer og etterlever EØS-regelverket for mat- og fôrsikkerhet, og dyrehelse og dyrevelferd.
ESA utfører derfor kontroller, inkludert regelmessige revisjoner, i begge landene, mens Liechtenstein er underlagt et annet tilsynssystem for mattrygghet.
