Nibio-rapport viser:
Norge har et uutnyttet potensial for bynær matproduksjon
Til tross for lite gjenværende jordbruksareal i norske byer, viser det seg at det fremdeles er mulig å øke matproduksjonen i storbyer som Oslo, mener seniorforsker Sebastian Eiter i Nibio.
På oppdrag fra Regionkontor landbruk og Bymiljøetaten i Oslo, har Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) undersøkt potensialet for matproduksjon i hovedstaden.
Nylig ble rapporten om funnene presentert. Konklusjonen er at det per i dag finnes et uutnyttet potensial for bynær matproduksjon.
Selvforsyningsgraden av mat i Norge er på noe over 40 prosent. 83 prosent av den norske befolkningen bor nå i urbane områder, og det er i og rundt de store byene at vi finner den beste matjorda, skriver Nibio på nettsidene sine.
All mat produseres et sted, og det er relevant å se nærmere på hvor matproduksjonen foregår i forhold til hvor forbrukerne finnes, understreker instituttet i artikkelen.
Oslo har godt egnede arealer for matproduksjon. Den dyrkbare jorda utgjør knappe 6.080 dekar, som vil gi et begrenset mulig volum i forhold til antall innbyggere.
– Økt produksjon, og da særlig innen urbant landbruk, vil derfor først og fremst bidra til å bygge og vedlikeholde bevissthet og kunnskap i befolkningen om matproduksjon og om viktigheten av å ta vare på arealressursene, mener Sebastian Eiter som jobber som seniorforsker i Nibio.
Det er han, Wenche Dramstad, Svein Olav Krøgli og Grete Stokstad som står bak både undersøkelse og rapport.
Kunnskap og matberedskap
Under første verdenskrig var parsellhagene i Oslo viktig for matforsyningen. I Slottsparken, for eksempel, ble det dyrket poteter.
I en krisesituasjon kan bynære arealer igjen brukes til dyrking av grønnsaker som potet og gulrøtter, understreker Nibio. I tillegg er det mulighet for noe husdyrhold, for å få kjøtt, melk, egg og gjødsel.
Eiter spesifiserer hvorfor kunnskap om matproduksjon er viktig i beredskapshensyn.
– Kompetanse er en innsatsfaktor som kan være utfordrende å vedlikeholde uten at det settes inn tiltak. En mulighet kan være å etablere nettverk av eksperter som allerede har kompetanse og erfaring med jordbruksproduksjon, og kanskje spesielt innen urbant landbruk, sier seniorforskeren.
Bred deltakelse fra befolkningens side i byens matsystem vil kunne frembringe og vedlikeholde samfunnskritisk kunnskap om dyrking, og det uavhengig om deltakelsen er som aktive dyrkere, andelseiere eller bare som kunder, mener Sebastian Eiter.
Det betyr at Norge i en eventuell krise kan være mer selvhjulpen.
– Kunnskapen vil kunne anvendes også utenfor hjemkommunen. Samtidig vil deltakelse i matsystemet nødvendigvis medføre en viss grad av sosiale relasjoner som vil kunne ha en forsterkende positiv effekt på et samfunn i en krisesituasjon, poengterer seniorforskeren.
