Ola og Kari kaster mindre mat i heimen

Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn og samarbeider på vegne av bransjen med myndigheter og forskningsmiljøer.

For første gang siden 2020 har Matvett fått nye tall over hvor mye mat husholdningene i Norge kaster hvert år. De nye beregningene er gjort av Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus). 

I 2023 kastet nordmenn i snitt 35 kilo mat per person i norske husholdninger. Matsvinnet er redusert for alle mattyper, og mest for de relativt dyre og klimaintensive varegruppene som kjøtt, fisk og meierivarer. 

Ola og Kari kaster fremdeles mest måltidsrester (37 prosent), frukt og grønnsaker (26 prosent) og bakervarer (20 prosent), understreker Matvett i en pressemelding.

– Det er veldig positivt at husholdningsleddet kaster betydelig mindre mat, men det gjenstår et godt stykke arbeid for å nå halveringsmålet innen 2030. Det er behov for forsterket innsats både fra myndigheter, matbransje og offentlig sektor får å endre vaner hos hver enkelt av oss, understreker Anne Marie Schrøder i Matvett. 

I høst gjennomfører Matvett blant annet et nudge-eksperiment for å få til adferdsendring ved å ha direkte sms-kontakt med et utvalg forbrukere over åtte uker, med daglige påminnelser om å kaste mindre mat, forteller hun.

Siden 2011 har Norsus, på oppdrag fra Matvett, gjennomført spørreundersøkelser om nordmenns matkastevaner, holdninger og atferd. 

Undersøkelsene viser selvrapportert matsvinn, ikke faktiske matsvinndata. Likevel ser vi at resultatene fra spørreundersøkelsene er i tråd med plukkanalysene, både når det gjelder utvikling, mengde og type matsvinn.

Som i tidligere års undersøkelser, oppgir de eldste aldersgruppene (60 år+) å kaste minst mat. De mellom 40 til 59 år kaster mest, mens de under 40 befinner seg i midten. 

Det er de unge (under 40 år) som har hatt størst reduksjon i selvrapportert matsvinn siden 2022. En mulig forklaring er den pågående dyrtiden som rammer unge i større grad, opplyser Matvett.

I årets forbrukerundersøkelse er det lagt inn flere nye spørsmål for å kartlegge forbrukeres vaner og atferd knyttet til de såkalte fem kritiske matsvinnøyeblikkene: planlegging, innkjøp, lagring, tilbereding og spising/rydding. 

• LES OGSÅ:  Slik redder du mat i en hel uke

Tidligere studier har vist at hva man gjør i disse fem øyeblikkene, er avgjørende for hvor mye mat man kaster. Resultatene fra årets forbrukerundersøkelse tyder på at vaner i alle øyeblikkene er viktige, men særlig tilbereding og spising/rydding henger sammen med hvor mye mat man kaster. 

Gode vaner innen tilbereding handler blant annet om å lage riktig mengde, bruke rester framfor å tilberede helt nye måltider, og å bruke mat med redusert kvalitet. Gode vaner innen spising/rydding handler blant annet om å spise matrester, spise opp måltidet og å ta godt vare på matrester, understreker Matvett.

Respondenter som svarte at de ofte gjør dette, rapporterte i gjennomsnitt at de kaster færre matvarekategorier. 

De som kaster minst mat, kjennetegnes altså av at de tar utgangspunkt i uplanlagte rester framfor å tilberede nye måltider hver gang de lager mat, de unngår at det blir for mye rester og tar godt vare på det som er til overs, viser undersøkelsen.

– Funnene kan tyde på at for å kaste mindre mat i hjemmet, er et av de viktigste tiltakene å ha en «Plan B» for rester fra råvarer og måltider som uunngåelig oppstår, sier forsker Aina Stensgård i Norsus.