Slik redder du mat i en hel uke

Det er matredderappen Too Good To Go (TGTG) som står bak konseptet Matredderuken. Den starter i dag  23. september og varer fram til den internasjonale dagen mot matsvinn, altså til og med søndag 29. september. 

Denne uken går rett og slett ut på å redde mat i en hel uke. Her skal ingenting gå til spille, oppfordrer TGTG.

I matredderuken presenteres det hver dag retter, tips og ideer til hvordan vi kan redusere matsvinnet i hjemmet. 

For å kunne delta, bør du klikke deg inn på matredderuken.

Gjennom matredderuken vil alle motta tips til for eksempel hvordan de skal justere temperaturen i kjøleskapet, eller hvordan de kan gi matrestene nytt liv i en ny matrett, opplyser TOO GOOD TO GO. 

Målet med matredderuken er  rett og slett å skape mer oppmerksomhet rundt matsvinn, og visehvordan vi enkelt kan gjøre endringer i hverdagen.

– Matsvinn er et stort problem på global basis, og står for nærmere 10 prosent av alt klimagassutslipp, forteller Linda Almstedt, kommunikasjonssjef i Too Good To Go.

For å hjelpe forbrukerne på vei til å bli matredder, deler Too Good To Go syv oppskrifter som skal bidra til at vi ikke kaster mat denne uken. 

Sammen med eksperter fra matforskningsinstituttet Nofima og Framtiden i våre hender, deler de sine tips til hvordan vi bedre kan ta vare på den maten vi har.

Det er ikke alltid enkelt å vite hvilken mat du faktisk kan spise hvis holdbarhetsdatoen er passert, eller hvordan du skal se, lukte og smake deg frem til om maten er god eller dårlig.

Solveig Langsrud, seniorforsker i Nofima, har spesialisert seg på hvordan mikroorganismer gjør mat enten farlig eller uspiselig, hvordan de kan ødelegge smaken – og hva matindustrien og vi forbrukere kan gjøre for å unngå at dette skjer.

– Den viktigste faktoren for å bevare kvaliteten på maten vår, er å ha kontroll på temperaturen der maten blir oppbevart, understreker hun.

– Vi vet for eksempel at kjøtt og fisk, som oppbevares under 4 grader og som ikke skal varmes opp, som kjøttpålegg eller røkt laks, kan trygt spises frem til utløpsdato.

For å få kontroll på temperaturen i kjøleskapet, anbefaler Nofima å ha et termometer hengende på innsiden. Den beste temperaturen for oppbevaring av maten vår er under 4 grader, sier hun.

Langsrud leder nå et stort EU-prosjekt, MICROORC, som har som mål å redusere matsvinn. I prosjektet jobber forskerne sammen med matindustrien for å sette mer riktig holdbarhetstid og kontrollere bakterieveksten slik at maten blir tryggere og holder lenger.

– Det er viktig å huske på at de aller fleste matprodukter kan fryses ned. Ved frysing stopper vi fullstendig alle bakterier og mugg, og andre prosesser som ødelegger maten forsinkes, sier seniorforskeren.

Solveig Langsrud fremhever at alle matprodukter er pakket i en beskyttet atmosfære. Det betyr at matens holdbarhet forkortes når vi åpner pakken. Så, får du ikke spist opp maten innen et par-tre dager, er det beste å putte restene i fryseren, er hennes råd.

Den verdensledende aktøren for bekjempelse av klimagassutslipp, Project Drawdown, viser til at den mest effektive måten å kutte CO2-utslipp på, er å redusere matsvinn. Likevel kaster hver enkelt av oss over 40 kilo mat i året. Det betyr at nesten 400.000 tonn går til spille hvert eneste år.

Fagansvarlig for bærekraftig mat i Framtiden i våre hender, Ingrid Kleiva Møller, forteller at vi kaster mindre og mindre, men vi har fremdeles en lang vei å gå.

– Det å halvere matsvinnet er blant de største klimatiltakene vi kan gjøre i Norge, ifølge Miljødirektoratet, poengterer Møller. 

– I tillegg ligger det hardt arbeid bak hver eneste kilo gulrøtter, brød og melk, og det er spesielt synd å kaste spiselig mat når vi vet hvor mange som sliter med å ha råd til nok mat – selv i Norge, understreker hun.

Framtiden i våre hender er blant Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjoner og jobber for en rettferdig verden hvor menneske, naturen og klimaet er i fokus. Organisasjonen ønsker sterkt en matkastelov, som stiller krav til matbransjen om ikke å kaste spiselig mat.

– Det kastes store mengder mat på gårdsnivå, i matindustrien, i dagligvarehandelen og i hjemmet. I dag kaster vi mat som kunne mettet én million mennesker bare i Norge. Det går ikke an, mener Møller. 

– Spesielt matbutikkene spiller en viktig rolle i å forme matvanene våre, og i å hjelpe oss med ikke å kjøpe for mye mat. For å nå halveringsmålet, trenger vi en matkastelov som forplikter matbransjen til å kaste mindre mat, legger hun til.

I løpet av matredderuken vil alle som tar del i den får tildelt ulike verktøy og ideer som skal bidra til at vi kan handle mer bærekraftig i hverdagen. Too Good To Go deler derfor et digitalt oppskriftshefte for en hel uke, hvor fokuset ligger på å gjenbruke matrestene på en kreativ måte.

– Fokus på matsvinn har aldri vært viktigere enn i dag. Samtidig er det et område vi alle kan gjøre en forskjell. Det krever ikke mye av oss, men litt av hver enkelt, minner Linda Almstedt i Too Good To Go om.