Matsvinn
Sløyfer egen matkastelov, men går inn for strengere regler mot matsvinn
Krav til grossist og matindustri om å donere mat som ikke blir solgt, og nedprising av mat som nærmer seg holdbarhetsdato, er to av tiltakene som det regjeringsutnevnte matsvinnutvalget har kommet fram til. Men det sløyfet egen matkastelov som oppdragsgiveren hadde bedt om.
Utvalget anbefaler altså ikke én særskilt matkastelov, men kommer istedenfor med en bunke av forslag som til sammen vil kunne utgjøre en matkastelovgivning, understrekes det i rapporten.
Ett av de mange forslagene til en slik matkastelovgivning inneholder at det bør kreves at matbransjen redegjør for hvordan matsvinnet oppstår og hva man kan gjøre for å unngå det, gjennom en såkalt aktsomhetsnorm (les mer om det i oversikten på slutten av artikkelen).
Rapporten ble overlevert til både klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) og landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) i dag.
Tiltak fra jord til bord
Utvalgsleder Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og drikke, understreket under overleveringen av rapporten at det krever «et stort antall tiltak fra jord til bord» for å få bukt med matsvinn, og for å nå målet om reduksjon som Norge har satt seg. Med uttrykket «fra jord til bord» siktet han til ulike tiltak i hele verdikjeden for matproduksjon – fra bonden til husholdningene.
– Forslagene våre har et samlet reduksjonspotensial på 340.000 tonn med mat, og tiltakene kan føre til 75 prosent redusert matsvinn mot 2030, poengterte Brubakk og viste til det omfattende arbeidet utvalget har nedlagt, til tross for en stram tidsfrist.
– Vi begynte ikke på bar bakke. Arbeidet mot matsvinn begynte for 15 år siden, med Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn. Utvalgets forslag bygger dermed på en betydelig jobb som allerede er gjort, minnet han om.
– Vi har foreslått tiltak som kan forsterke det arbeidet som allerede gjøres. Det er et mål om halvering av matsvinnet innen 2030. Utvalget mener at disse tiltakene i sum vil bidra til at vi når lengre enn halveringsmålet, understreket en optimistisk utvalgsleder.
Men han minnet samtidig om at det haster med å få satt i gang med de foreslåtte grepene, av hensyn til både ressursbruk og klima.
– Tiden er ikke på vår side. Derfor er det viktig at vi setter alle kluter til for å få redusert matsvinnet betraktelig, sa Petter Haas Brubakk.
Utvalget har hatt i oppgave å utrede tiltak for å nå målet om 50 prosent kutt i matsvinnet innen 2030 (se faktaboks lenger ned).
450.000 tonn går i søpla
I Norge utgjorde svinnet 450.000 tonn med mat i 2021, opplyser Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) som også har deltatt i matsvinnutvalgets arbeid. Forbrukerne bidrar med hele 216.000 tonn, eller 48 prosent av det totale kartlagte matsvinnet. Altså nesten halvparten.
Dette tilsvarer i overkant av 40 kilo per innbygger. Verdien av maten vi kaster, er rundt 12,5 milliarder kroner. Om vi klarer å halvere dette svinnet, vil forbrukerne spare seks milliarder kroner årlig, poengterer Nibio.
Det finnes et stort engasjement rundt reduksjon av matsvinn i Norge. Hovedtiltaket er den nevnte Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn. I den forplikter myndighetene og private aktører seg til å redusere matsvinnet i alle ledd i matverdikjeden. Bransjeavtalen bidro til at matsvinn i Norge ble redusert med 10 prosent mellom 2015 og 2020.
Utvalget foreslår nå nye grep for å nå målet om 50 prosent reduksjon av matsvinn. Det skulle også komme med et forslag til matkastelov, men utvalget anbefaler i stedet fire tiltakspakker som skal få ned matsvinnet.
Den ene tiltakspakken inneholder flere regulatoriske grep, altså endringer i lover og forskrifter som myndighetene skal følge opp.
Ulike syn i utvalget
Utvalgsmedlemmene ble ikke enige om alt. Blant annet er Framtiden i våre henders representant, Ingrid Kleiva Møller, uenig i flere av konklusjonene og premissene i rapporten, melder NTB.
Hun reagerer på at utvalget ikke kommer med et forslag til lovtekst. Planen var nemlig at en slik matkastelov skulle vedtas i løpet av inneværende år, noe som nå kan bli vanskelig, mener Kleiva Møller.
– Når mandatet er tydelig på at utvalget skal utarbeide et konkret forslag til matkastelov, mener utvalgets mindretall at det for alle praktiske formål er et lovutvalg og burde ha vært behandlet deretter, heter det i hennes merknad.
Framtiden i våre hender har kommet med et forslag til matkastelov, som utvalget har vurdert, men ikke ville gå for, skriver NTB.
«Det er en svakhet at utvalget ikke legger fram et konkret utkast til matkastelov.»
Ingrid Kleiva Møller, Framtiden i våre hender
Ingrid Kleiva Møller pekte på det enorme omfanget av matsvinn i Norge, og den tapte økonomiske verdien. Hvert år kastes nemlig mat for hele 12 milliarder kroner.
Hun etterlyste også klare incentiver for matbransjen til å bidra med mer for å få ned det enorme matsvinnet her til lands. Og hun er bekymret for en annen ting:
– Det er stor fare for at matsvinn flyttes til andre ledd (enn husholdningene, red. anm.), nemlig forbrukerne og bøndene, sa representanten til Framtiden i våre hender under presentasjonen av utvalgets arbeid.
– Det er en svakhet at utvalget ikke legger fram et konkret utkast til matkastelov, mener vi, sa Ingrid Kleiva Møller og pekte på matsvinnutvalgets mandat som nettopp ba om et forslag til ny lov.
– Salgstriks øker matsvinnet
Framtiden i våre hender mener at dagligvarekjedenes salgstriks fører til økt matsvinn i de tusen hjem.
– Dagligvarekjedene tjener 12 milliarder kroner i året på at nordmenn kjøper for mye mat. Spørsmålet er om dette matsvinnet forsvinner uten strengere krav til butikkene, skriver Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, i en pressemelding som ble publisert like etter at utvalgets rapport ble offentlig.
Hun mener at en effektiv matkastelov må forplikte matbransjen til å se matsvinnet i hele verdikjeden, som en helhet. Dagens forslag tar ikke innover seg sammenhengen mellom matsvinn i husholdningene og dagligvarekjedenes salgspraksis, synes organisasjonen.
Organisasjonen etterlyser tiltak som gjør dagligvarekjedene mer ansvarlige for maten de selger.
Konkrete tiltak som forbud mot å selge mat med tap, forbud mot 3-for-2-tilbud på varer med kort holdbarhet og forbud mot returavtaler som gjør at butikker kan levere varer tilbake til produsenten uten å betale for det, er eksempler på tiltak som kunne redusert matsvinnet som stammer fra butikkleddet, mener Framtiden i våre hender.
Bransjen imot en avgift på matsvinn
Matbransjen i utvalget var også mot en avgift på matsvinn hos matbransjen, påpeker organisasjonen i meldingen.
– Mange av matkastelovene som finnes i andre europeiske land stiller krav til matbransjen om å kutte både sitt eget matsvinn og stoppe praksiser som fører til svinn hos bonden eller hos forbruker. Det er verdt å spørre seg hvorfor den norske matkasteloven skiller seg ut på dette punktet, mener Anja Bakken Riise.
Framtiden i våre hender etterlyser også tiltak som gjør at bønder ikke må kaste mat på grunn av skjønnhetskrav fra dagligvarekjedene.
– Forretningsmodellen til dagligvarekjedene forårsaker mye av matsvinnet i Norge, og det er skuffende at tiltakene ikke går til kjernen av problemet. Men så hadde vi heller ikke forventet dette i matsvinnutvalget. De som leser rapporten bør merke seg at både leder, sekretariat og nesten halvparten av utvalgsmedlemmene har bindinger til de store kjedene, påpeker Bakken Riise.
Framtiden i våre hender mener dessuten at lokketilbud, mersalg, prisfokus og krav om alltid bugnende butikkhyller forklarer en stor andel av matkastingen, både i butikk og hjemme hos forbruker.
Vil ha avgifter som incentiv
Et annet mindretall, som besto av representantene fra Framtiden i våre hender, Forbrukerrådet og Forbruksforskningsinstituttet SIFO, er også uenige med flertallet når det gjelder økonomiske insentiver for å få ned matsvinnet, ifølge NTB.
De tre mener det er viktig at det innføres økonomiske insentiver der det er mulig. Erfaringen fra andre felt er at miljøavgift er et effektivt virkemiddel, understreker trioen.
Gunstein Instefjord, leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet, understreket at det er «gode anbefalinger» som matsvinnutvalget har levert, før han viste til mindretallets særmerknad om en matsvinnavgift for både nærings- og husholdningsavfall.
Matsvinnavgift på næringsavfall: Å innføre en avgift på mengden matsvinn aktører leverer via næringsavfallet, vil kunne gi et direkte økonomisk insentiv til å redusere mengden matsvinn.
I tillegg kan det bøte på utfordringen med at det for mange aktører i dag er billigere å kaste maten enn å donere den. En slik avgift kan også utformes tilsvarende NOx-fond-modellen slik at aktører som er medlem av bransjeavtalen betaler et lavere vederlag i stedet for avgift.
Det vil også løse utfordringen med at mange aktører fortsatt står utenfor bransjeavtalen, heter det i særmerknaden.
«For mange aktører er det i dag billigere å kaste maten enn å donere den.»
Gunstein Instefjord, leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet
Utvalgets mindretall er imidlertid opptatt av at en slik avgift ikke gir utilsiktede konsekvenser, som for eksempel at mer matavfall går i restavfallet, eller at aktørene forsøker å redusere sin avgiftsbelastning ved mindre ressurseffektive tiltak.
Utformingen av avgiften må derfor utredes nærmere, da dette ikke har blitt gjort i utvalget, skriver de tre organisasjonene.
Hvilke aktører som skal omfattes av avgiften, må også utredes nærmere. Det kan være naturlig å se til innretningen på aktsomhetsnormen, for å unngå unødvendig belastning på mindre aktører, som småbrukere.
Avhengig av hvilken innretning man velger, kan det også argumenteres for at en slik avgift kan brukes til å finansiere matsvinntiltak som anbefales, ved at innføringen av en avgift gir et vektig argument for at myndighetene skal gi betydelige finansielle bidrag til tiltak, anbefalt i denne rapporten, skriver dette mindretallet videre.
Avgift som følger kommunegrenser
Matsvinnavgift på husholdningsavfall: Et annet aktuelt område for en avgift er kommunesektoren som har stor mulighet til å påvirke husholdningenes matsvinn, understreket Gunstein Instefjord under overrekkelsen av matsvinnutvalgets rapport.
«Dette er viktig, da det ikke er mulig å få til en avgift som gir den enkelte husholdning insentiv til lavere matsvinn. Til det er det alt for mange husholdninger og for komplekst å måle matavfallet til en spesifikk husholdning», framhever de tre i sin merknad.
Imidlertid er det mulig å gjennomføre en avgift som følger kommunegrensene, mener organisasjonene.
Denne avgiften skal følge samme mønster som for næringsavfallet: Jo mer svinn husholdningene i en kommune har, jo høyere avgift. Hvis matsvinnet i et område blir veldig lite fra husholdningene, kan man se for seg at man fjerner avgiften.
Avgiften legges på kommunen. Dermed får kommunene et insentiv til å arbeide mot matsvinn i sitt område, som er fornuftig fordi vi trenger lokalt tilpassede tiltak mot matsvinn, skriver dette mindretallet videre.
En gjennomgang av virkemidler mot matsvinn på forbrukerleddet i EU peker på kommunalt/lokalt nivå som viktige aktører for å kommunisere og iverksette tiltak mot forbrukersvinnet. I rapporten trekkes det også fram de gode erfaringene med differensierte avfallsgebyrer, blant annet i Luxembourg, men at det er behov for mer forskning på dette feltet, påpeker de tre organisasjonene.
Krav om donasjoner
Blant grepene som utvalgsmedlemmene imidlertid er enige om, er et krav om donasjon av mat. I rapporten minnes det om at kun 3,5 prosent av matsvinnet fra matindustrien doneres bort, skriver NTB.
Rent konkret foreslås det å stille krav til alle sjømatindustri-, matindustri- og grossistbedrifter om «å donere overskuddsmat der det er hensiktsmessig med hensyn til mattrygghet, transport og at det finnes et mottaksapparat tilgjengelig».
Det foreslås også videreutvikle kanaler fra butikker og serveringssteder for donasjon til Matsentralen.
Priskutt på varer som går ut på dato
Utvalget foreslår også et krav om at alle dagligvarebutikker, uansett størrelse og beliggenhet, innfører priskutt på varer som er i ferd med å gå ut på dato. Dette gjelder «for alle store varegrupper der det er hensiktsmessig».
– Nedprising har vist seg å være et effektivt tiltak for butikk, men det finnes fortsatt potensial for økt utbredelse, særlig for varegrupper uten datomerking som for eksempel brød/bakervarer og frukt/grønt, skriver utvalget.
Det vurderes også krav om slike priskutt for kiosker, bensinstasjoner og lignende.
Utvalget foreslår også å fjerne moms på mat som gis bort eller selges til «gi-bort-pris,» til idrettslag, skoler og lignende, slik det i dag er for donasjoner til matsentralene.
Flere grep
Utvalget foreslår langt flere tiltak. Blant annet disse:
- Skjerping av det såkalte «aktsomhetskravet», som stiller krav til bransjen om planer, rapportering og tiltak for å redusere matsvinn.
- Flere grep for å styrke den såkalte bransjeavtalen, mellom aktørene i bransjen og myndighetene.
- SSB skal få ansvar for å lage en matsvinnstatistikk.
- Gjennomgang av regelverket for holdbarhetsmerking.
- Felles løsning for datadeling mellom aktørene i verdikjeden.
- Inkludere donasjon av overskuddsmat i offentlige anskaffelser. Revidering av regelverket for å donere brød som ikke er plastpakket. I dag kan dette ikke doneres og går til dyrefor i stedet.
- Veilede i regelverk for innfrysing av ferskvarer merket med «Siste forbruksdag», eventuelt revidere regelverket.