Småbrukarlaget med jordnær analyse av jordbrukets bærekraft – og 104 håndfaste tiltak for å forbedre den 

«Bærekraft mellom bakkar og berg» heter planen som ble presentert i velvalgte omgivelser, nemlig Klimahuset i Botanisk Hage i Oslo. Den er Norsk Bonde- og Småbrukarlagets første i sitt slag og en «bestilling» fra bondeorganisasjonens landsmøte i fjor som nå altså er blitt kvittert ut.

Det 44 sider tykke heftet gir en usminket beskrivelse av dagens bærekraft i norsk jordbruk. Det setter klima- og bærekraftutfordringene inn i et høyst nødvendig, langt større perspektiv. Det beskriver veien Småbrukarlaget mener at samfunnet bør gå og hva som må til for å ta norsk jordbruk i en mer bærekraftig retning enn i dag. 

En vellykket blanding av analyse og politiske mål, eller krav, med andre ord. Et politisk arbeidshefte, med en lang liste over politisk gjennomførbare tiltak – hvis viljen er til stede, mener organisasjonen.

Med sin klima- og bærekraftsplan ønsker Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) altså å sette tonen for årets jordbruksoppgjør som starter 28. april. Det kan definitivt bli spennende forhandlinger. 

Tor Jacob Solberg, lederen av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, innledet presentasjonen av den nye planen for et bærekraftig jordbruk med en filosofisk betraktning.

– Utfordringen er å høste noe uten å sette spor etter seg – i en tid hvor de fleste vil sette spor etter seg, sa han. 

Sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft

Solberg understreket at NBS er opptatt av å ha en helhetlig tilnærming til bærekraft i jordbruket, som inkluderer både et sosialt, økonomisk og miljømessig perspektiv. 

For at norsk jordbruk skal være bærekraftig, må nødvendige sosiale og økonomiske rammevilkår være på plass, for å sikre bøndene velferd og levelig inntekt, framhevet han. 

Miljømessig bærekraft vil være avhengig av de to andre aspektene. 

Eller sagt på en annen måte: den norske bonden må både ha tid og inntekt nok til å kunne gjennomføre (miljø)tiltakene som trengs for å gjøre jordbruket mer bærekraftig. 

– Bøndenes økonomiske situasjon i dag hindrer bærekraftstiltak. De bør derfor kompenseres for å gjennomføre slike tiltak, poengterte Tor Jacob Solberg.

Norsk Bonde- og Småbrukerlag tar til orde for å utrede hva det vil koste å gjennomføre klima- og bærekraftstiltak i jordbruket. Utredningen ville være et godt utgangspunkt for å diskutere hvordan disse tiltakene skal finansieres, mener interesseorganisasjonen.

• LES OGSÅ: Klimagassutslippene fra jordbruket går ned

NBS-lederen la til at jordbruket er en del av klimaløsningen og at norske bønder har de beste forutsetningene for å produsere norsk mat i et evighetsperspektiv.

– Vi ønsker derfor ikke å være her hvor vi er nå. Hvis vi skal utforme ny politikk, så må vi tørre noe, slo han fast.

At Norsk Bonde- og Småbrukarlag tørr, er det ikke noe tvil om. Nå er utfordringen å få gjennomslag for de politiske kravene som er samlet i planen.

Skjevt klimaregnskap for jordbruket

Lise Saga, fagansvarlig for blant annet miljø og bærekraft i Småbrukarlaget, gikk gjennom «Bærekraft mellom bakkar og berg» og forklarte konteksten i hvilken heftet er blitt laget: 

• den internasjonale klimaavtalen fra Paris fra 2015
• FNs bærekraftsmål som skal nås innen 2030
• og årets jordbruksoppgjør i Norge som skal være i boks innen 16. mai i år.

Bærekraftsplanen er et resultat av hele tre runder med innspill fra medlemmene, fortalte hun. 

Den består av tre deler som hver innledes med et spørsmål. Hvor er vi, hvor vil vi, og hva gjør vi?

Dagens internasjonale politiske situasjon har endret seg radikalt på kort tid, med den russiske invasjonen i Ukraina som bare ett eksempel på en stadig mer usikker verden. 

Det har også ført til endrede samfunnsmål for norsk jordbruk, med blant annet fokus på økt matberedskap og den norsk sjølforsyningsgraden som for tiden vaker rundt 40 prosent, og som skal opp til 50 prosent, forklarte Lise Saga.

Samtidig fortsetter den negative spiralen med nedleggelser av norske gårder som går utover den norske matproduksjonen, påpekte hun.

Saga snakket om en menneskeskapt global miljøkrise og understreket at jordbruk og matproduksjon bidrar med klimagassutslipp, men at den også i stor grad blir påvirket av de globale klimaendringene.

– Klimaregnskapet for jordbruket mangler viktige beregninger som bidrar til et skjevt bilde av jordbrukets påvirkning på klimagassutslipp, slo den fagansvarlige fast. 

Lise Saga pekte på den positive effekten beitedyr har på utmarks- og beitearealer, karbonopptak på beite og eng, at det må skilles mellom biologiske og fossile utslipp og at beregninger av utslipp fra arealendringer foretas på en bedre måte.

• LES OGSÅ: Kornbønder har greid å binde karbon i jord

For å nå målet om økt sjølforsyning med mat, er forutsetningene blant annet følgende, mener NBS: 

• at det dyrkes mer planter i Norge
• at det drives jordbruk i hele landet
• at det drives gårder i ulike klimasoner med mer mangfoldig produksjon på hver enkelt gård
• lavere import
• at bøndene blir økonomisk og sosialt likestilt med andre yrkesgrupper.

I planens siste kapittel – hva gjør vi? – understreker Norsk Bonde- og Småbrukarlag at ansvaret for klima og bærekraft, samt de nødvendige tiltakene, må ligge på systemet, og ikke på den enkelte gårdbruker. 

De svært konkrete tiltakene, hele 104 til sammen, er delt inn i tre kategorier: 

• politisk nivå
• sektornivå (altså jordbruket)
• gårdsnivå. 

Og det ser ut som om de dekker det meste av det som er verdt å tenke på – for å sikre at dagens mat produseres på en måte som ikke ødelegger for framtidige generasjoner. 

Her noen eksempler: importvern, matsvinn og overproduksjon, jordbruk over hele landet, bedre kosthold, biologisk mangfold, økologisk matproduksjon, offentlige innkjøp, innovasjon og ny, jordbrukstilpasset teknologi, jordvern, håndtering av gjødsel, oppgradering av driftsbygninger etter fornyede miljøkrav, karbonbinding i jorda, og ikke for å glemme, dyrevelferd.

Eller for å sitere Lise Saga: 

– Rapporten samler våre politiske mål.

Som altså skal sette tonen for årets jordbruksforhandlinger i slutten av måneden.

• «Bærekraft mellom bakkar og berg» finner du HER.