Forskningsfunn hos Diakonhjemmet sykehus
Stoff i potet kan gjøre det lettere
å skreddersy dosering av legemidler
Norske forskere har avdekket at et stoff i poteten kan gi viktig informasjon om hvordan medisiner brytes ned i kroppen. Det gjør det blant annet mulig å skreddersy dosering av legemidler i behandlingen av psykiske sykdommer.
Dermed kan man få best mulig effekt og samtidig redusere risikoen for bivirkninger, viser forskningen.
– Funnet kan bety mye for behandlingen av mange sykdommer, mener professor Espen Molden som jobber hos Senter for psykofarmakologi (SFP) ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Det er han som leder forskningsprosjektet.
Som det ene av to miljøer, er Senter for psykofarmakologi fremst i verden på området. Funnet er så interessant at flere fagmiljøer nå følger etter, skriver sykehuset i en pressemelding.
– Dette kan bety mye for behandlingen av mange sykdommer, forteller Molden.
Diakonhjemmet sykehus har det eneste laboratoriet i verden som analyserer potet-markøren for bruk i klinisk behandling.
En biologisk markør fra potet
Nøkkelen til den nye metoden ligger i solanidin, et stoff som finnes i potet. Når vi spiser mat som inneholder dette stoffet, tas det opp i kroppen. Stoffet kan deretter påvises i blodet hos over 90 prosent av befolkningen.
Potet-markøren kan oppdage ting som ellers blir oversett, og dermed gi tryggere behandling
Espen Molden, forskningsleder ved Senter for psykofarmakologi
Ved å analysere nivåene av solanidin i blodprøver, kan forskerne avdekke hvordan leveren bryter ned hyppig brukte medisiner. Dette er spesielt viktig for pasienter som mangler et bestemt enzym, noe som gjelder omtrent 5 til 10 prosent av befolkningen.
Uten dette enzymet brytes mange medisiner saktere ned. Vanlige doser medisin kan dermed føre til høye nivåer i blodet. Dette øker risikoen for bivirkninger.
Sjeldne genvarianter avdekket med potet-markør
– Vi oppdaget nylig et tilfelle der en pasient med høye nivåer og bivirkninger av medisiner mot psykoser, hadde normalt svar på standard gentest. Ved senere anledning ble det påvist avvik i potet-markør, sier Molden.
En ny, og mer omfattende gentest avdekket at personen hadde en genvariant som hindret nedbrytning av de brukte medisinene. Varianten er så sjelden at den ikke fanges opp ved vanlige gentester.
– Potet-markøren kan altså oppdage ting som ellers blir oversett, og dermed gi tryggere behandling, forklarer han.
Tilpasset behandling for den enkelte
Blodprøver fra pasientene analyseres for å gi informasjon for å tilpasse behandlingen til den enkelte.
– Den tette koblingen mellom forskning og klinisk praksis gjør at pasientene raskt får nytte av resultatene, fremhever professor Espen Molden.
Senter for psykofarmakologi, der Molden er forskningsleder, er en del av Klinikk for psykisk helse og rus ved Diakonhjemmet sykehus. Der utføres translasjonsforskning som raskt kan tas i bruk i klinikk.
Metoden kan brukes for mange typer medisiner, blant annet mot depresjon, schizofreni og bipolar lidelse.
– Det betyr at vi kan gi flere behandling med god effekt, uten unødvendige bivirkninger, forklarer forskningslederen.
Betydning for behandling av smerter
Testen kan også forutsi om smertestillende som kodein (Paralgin Forte) vil virke. Hvis nedbrytningen i lever ikke virker som den skal, kan legen velge en annen behandlingsform, heter det videre i pressemeldingen.
Denne kunnskapen kan bidra til å unngå prøving og feiling i behandlingen.
– Resultatet er tryggere og gir en mer skreddersydd behandling for hver enkelt pasient, understreker Espen Molden.
Publikasjoner:
Wollmann et al.: Prediction of CYP2D6 poor metabolizers by measurements of solanidine and metabolites-a study in 839 patients with known CYP2D6 genotype. Eur J Clin Pharmacol. 2023 Apr;79(4):523-531. doi: 10.1007/s00228-023-03462-y (PMID 36806969)
Wollmann et al.: Evidence for solanidine as a dietary CYP2D6 biomarker: Significant correlation with risperidone metabolism. Br J Clin Pharmacol. 2024 Mar; 90(3):740-747. doi: 10.1111/bcp.15721 (PMID 36960588)
