Målbevisst øko-leder

Stina Mehus har hårete mål på vegne av landbruksministeren og hennes kollegaer.

– Den lave øko-andelen i norsk landbruk er et bevis på at markedet ikke klarer å styre seg helt selv. Norsk økologisk produksjon bør være på nivå med EU, så vi må få ut finger´n!

– Det er hårete, og innebærer å gå fra under 5 til 25 prosent økologisk produksjon på åtte år. Er det realistisk?

– Uten hårete mål kommer man i hvert fall ingen vei. Vi må sette ambisiøse mål for å få ting til å skje, sier Stina offensivt.

– Det ble litt mer fart i sakene i den tiden vi hadde et uttalt mål om økologisk produksjon og omsetning blant våre folkevalgte. Det var mer kampanjer, mer satsing, og sikrere avsetning for bøndene, utdyper hun.

Offentlig motor

– EU har jo ikke mål om 25 prosent økologisk produksjon bare fordi forbrukerne ønsker økologiske produkter. Det er også fordi de tror det bidrar til større biologisk mangfold og bedre dyrevelferd. Det er flere mål man oppnår vet å ha et sånt øko-mål, mener hun og tror at det er mer realistisk enn noen gang å få på plass et konkret mål i Norge. Blant annet fordi et stort antall organisasjoner står bak ønsket.

– Et tilsvarende mål i Norge ville også vært gunstig for norske bønder, som kunne tatt del i det markedet som åpenbart er der. Det er kjøpssiden som øker nå, og det blir mer og mer import.

– Hva bør gjøres for å flere til å legge om til økologisk produksjon?

– Omleggingstilskudd demmer opp for en del av det du taper i omleggingsperioden. Men det viktigste er å få fast avsetning for varene. Derfor bør Norge sørge for offentlig innkjøp av økologiske produkter til sykehus, barnehager og offentlige kantiner, slik de har gjort i Sverige. Da skjer det noe!

Stina ser offentlige innkjøp som motoren som driver det store volumene.

– Hvis bøndene vet at de har avsetning, vil flere følge etter. Det kan ikke være hver enkelt bonde som tar den risikoen, slår hun fast.

– Det vil også være bra for helsa til de som får spiser den maten!

Over grensa for å handle

– Utvalget av økologiske produkter kan være med å endre mitt kjøpemønster. Det påvirker hvilke produkter jeg velger, og valg av butikk. Dette er et lite stikk til mine lokale butikker i Drøbak, men det hender at jeg drar til nabokommunen Ås for å handle. Der har de bedre utvalg av øko-varer, forteller hun ærlig.

– Hva savner du av økologiske produkter i dagligvarebutikken?

– Jeg skulle jeg ønske det var mye mer økologisk frukt, spesielt i sesong, og at sesongen ble strukket ut. Det virker helt uforståelig for meg at vi ikke kan ha mer økologiske epler og plommer tilgjengelig, sier Stina og slår ut med armene.

– Jeg savner også norske kornprodukter. Gjerne også korn også av de spesielle kvalitetene som emmer og spelt – norskprodusert. Når jeg ikke finner dette i butikken, blir det jo til at jeg handler det på Reko-ringen i stedet for, sier Stina.

– Og når jeg hører fra kjente at de drar på Harry-tur til Sverige for å kjøpe økologiske produkter, så sier det meg noe om at vi mangler noe her hjemme!

Øko-lederen er overbevist om at etterspørselen vil fortsette å øke også i Norge.

– Så det er lurt å begynne å planlegge for å få inn mer økologiske produkter i hyllene.

Fra bringebær til bryllup

Da Stina overtok morsgården for rundt 15 år siden, startet hun litt fra scratch, fordi jorda hadde blitt leid bort i flere år. Utgangspunktet hennes var at hun ville produsere noe med god smak.

– Og bringebær er det beste jeg vet! Jeg hadde bodd i Oslo en stund, og økologi var i vekst i de urbane miljøene. Men det var lite økologiske frukt og bær, forteller hun. Hun leste seg opp på økologisk bærproduksjon og fant blant annet ut at det var svært viktig å ha tilgang på gjødsel, så plantene kan vokse.

– Derfor har det seg at jeg har husdyr på gården, sier Stina og ler. Så fra å være to mål med bringebær, ble det snart en flokk med sauer, høner og gressproduksjon for å ha fôr til dyrene.

– Du er nødt til å ha helhetstanken på plass for å få det til. Du må tenke kretsløp, slik som det er i naturen.

Bringebærbuskene ble likevel fjernet midt i småbarnsperioden.

– Det er sesong akkurat når barnehage og skole er stengt. Jeg må ha litt tid til å være sammen med ungene mine om sommeren, sier hun. Det som står igjen fra oppstarten er hageblåbær, noen frukttrær, barnebarna til de første sauene og deres lam, kuer, kalver og ei enslig høne.

– Jeg har også tilpassa driften til hvordan mitt liv har utvikla seg, slår hun fast. Nå arrangerer hun blant annet bærekraftige bryllup på låven om sommeren som en del av gårdsdriften.