– Man må tørre å satse

– De som kjøper økologisk, er veldig trofaste dersom du kan levere over tid. Men det forutsetter jevn varestrøm, fremholder Bjørnar Rød hos Rema 1000 Ila. Butikken regner med en totalomsetning på 160 millioner kroner i år. Den økologiske andelen er liten, men kategorien er viktig i profileringen mot kundene.

De yngre kjøper øko

Til butikken på St. Hanshaugen sentralt i Oslo kommer kunder fra vestkanten på grunn av sortimentet, prisene og kvaliteten på særlig økologisk frukt og grønt. Men først og fremst forsyner kjøpmannen sin lokale kundekrets. 

Mange i området rundt St. Hanshaugen er både kjøpesterke og opptatt av kvalitet og god mat, og derigjennom økologiske produkter.

– Vi ønsker å selge økologisk og vise det frem, fordi ikke alle butikker har det. St. Hanshaugen er blitt stadig mer hipt og trendy, og de unge er mer opptatt av økologi enn de eldre. Det er de unge som kommer til å kjøpe økologisk i fremtiden, ikke oss gamlinger, mener Rød.

Han er selv blitt mer og mer opptatt av å spise økologisk med årene, uten å være fanatiker.

Slipper til de små

– Jeg føler meg bedre når jeg spiser økologisk, fordi jeg bidrar til noe positivt. Det letter litt på samvittigheten. Og så smaker det bedre. Slik som økologisk agurk, synes kjøpmannen, som også liker å fremme norske øko-grønnsaker fordi de ofte kommer fra små produsenter.

– Det er bra å slippe til mindre produsenter og tilføre markedet noe nytt, i stedet for å la seg styre av de store, understreker Rød, som følte at butikken hadde en god utvikling med de norske leverandørene av økologisk frukt og grønt før strømkrisen. Nå sliter han med å få tak i nok øko-varer. For øyeblikket er det eksempelvis ingen økologiske salater å få tak i, bare spinat.

– Norske agurker og tomater er heller ikke å få. Det er ikke samme kvalitet på utenlandsk agurk, fremholder Rød, som ønsker seg større og bedre utvalg innen økologisk og hyppigere leveranser.

Må starte med frukt og grønt

– Hva skal til for å lykkes med økologiske produkter?

– For å selge mer økologisk må du bestemme deg for hva du skal gjøre, stå ved planen din og ikke gi deg. Du må starte i det små med frukt og grønt og bygge sten på sten, for det tar tid. Du må tåle at satsingen koster litt penger i form av svinn. Da blir salget liggende der, sier Rød.

Han vektlegger i tillegg betydningen av å ha en dedikerte ansatt som er motivert for å jobbe med varegruppen.

– Vår avdelingsleder i frukt- og grøntavdelingen, Filip Norrgren, er interessert i økologisk og veldig god i dette. Han lar seg motivere av salgstall, sier kjøpmannen.

Over på økologisk

Hos Rema 1000 Ila er store merkelapper som markerer at varen er økologisk, tatt flittig i bruk i skråhyllene i frukt- og grøntavdelingen. Da ser kundene tydelig hva som konvensjonelle og hva som er økologiske produkter. Store prisplakater, der «økologisk» er fremhevet med stor skrift, brukes også. Butikken drar regelmessig økologiske produkter ut på torg eller sideeksponering, og økologisk eksponeres ved siden av konvensjonell vare for å gi kundene valget.

Greier jeg å snu en tredjedel av salget av en variant over på økologisk, da henter jeg omsetning.

– I en god uke kan vi selge 1000 konvensjonelle agurker og 350-400 økologiske. Den konvensjonelle er fire kroner dyrere, så det gir mer penger i kassen, fastslår han.

Kunden trenger informasjon

– Er det mulig å påvirke de mindre lojale øko-kundene, som kanskje velger bort økologisk nå når økonomien er under press?

– Jeg tror vi kan bli flinkere til å fortelle kundene historien bak produktene. I butikken kunne vi brukt mer av små info-plakater som forteller hvor produktet kommer fra, hva som produsentene gjør med jorden og slikt. Noen kunder er ikke fornøyde når de får øko-agurk som ikke ser helt lik ut som en konvensjonell. Her kan vi også informere og lære opp kundene.

– Bruk av uttrykk som «fritt for sprøytemidler» har handelen holdt igjen på i Norge. Hva tenker du om det?

– Det kunne vi godt gjort, mener Bjørnar Rød.