Enige om ny jordbruksavtale: Småbrukarlaget er skuffet

Årets jordbruksavtale legger til rette for en inntektsøkning på 85.000 kroner per årsverk. Det betyr at inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper sysselsatte kan tettes med 60.000 kroner, mener regjeringen.

– Med denne avtalen reduseres godt over en tredjedel av det beregnede inntektsgapet i 2024. Det betyr at vi ligger foran skjema for å nå målet om tetting av inntektsgapet i 2027, sa landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) da partene presenterte resultatet av årets forhandlinger i dag.

Økt selvforsyning er målet

I en pressemelding skriver regjeringen at økt selvforsyning av norsk mat er en viktig prioritering for regjeringen.

– Det viktigste tiltaket for å nå dette målet er å øke lønnsomheten i matproduksjonen og føre en aktiv politikk for å ha et landbruk i hele landet, står det i meldingen.

Partene har også avtalt flere utredninger og evalueringer som skal gjennomføres fram mot neste jordbruksoppgjør.

– Gir bøndene vesentlig høyere inntekt

– Et samlet jordbruk har fremforhandlet en avtale som gir bonden vesentlig økte inntektsmuligheter, mener Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder av Norges Bondelag.

Partene opplyser at jordbruket har fremforhandlet en forhandlingsgevinst på 395 millioner kroner.

– Avtalen er viktig for at norske bønder fortsatt skal ha motivasjon til å produsere mat – våge tro på en fremtid – og ha trygghet for en økonomi som betaler regningene og gir mulighet til å leve som folk flest, skriver Norsk Bondelag i en pressemelding.

– Har ofret mange bønder

Like fornøyd er ikke Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Avtalen er ikke god nok, mener Tor Jacob Solberg, som tror mange bønder antakelig vil bli skuffet over avtalen.

– Det har kostet å inngå denne avalen. Vi vet at vi, ved å signere den, har ofret mange bønder, sier Solberg.

– Denne avtalen viser hvilken retning staten ønsker at landbruket skal ta i framtiden og hvilken rolle norsk matproduksjon skal ha i den norske beredskapen, sier han videre.

– I sum betyr det lite

Partene har blant annet har behandlet ny prismodell for melk, velferdsordningene, tak på korn, i tillegg til ordinær fordeling. Flere av sakene vil være retningsgivende for kommende oppgjør og utvikling i jordbrukspolitikken.

– Vi har fått inn noen viktige prinsipper som kan være starten på noe av den retningsendringen vi trenger. I sum betyr det likevel lite for bonden, sier Solberg.

– Har parkert traktoren

Høyre mener regjeringen viser liten vilje til å ruste den norske bonden bedre til å møte de utfordringene de kommer til å stå i fram mot 2040.

– Jeg er skuffet over at regjeringen ser ut til å ha parkert traktoren, i stedet for å tråkke på gassen for modernisering og omstilling av norsk landbruk, mener landbrukspolitisk talsperson i Høyre, Lene Westgaard-Halle.

– At de ikke tar mer strukturelle grep når de nesten har doblet tilskuddet til bøndene de siste tre årene, er bekymringsfullt, sier hun.

• Her kan du lese sluttprotokollen fra forhandlingene.