– På vei, men ikke tilstrekkelig for å trygge Norges matberedskap

Til tross for at regjeringen har tatt hensyn til flere av bondelagets innspill til statsbudsjettet for 2025, for eksempel styrking av landbruket i nord, er det fortsatt flere tiltak som mangler for at jordbrukets betydning for norsk beredskap synes i statsbudsjettet og målet om økt sjølforsyning kan nås, fremhever Norges Bondelag i en pressemelding.

– Landbruket er en viktig del av beredskapen, og hvis vi skal styrke matproduksjonen i hele landet, må regjeringen følge opp med nødvendige tiltak for hvordan norsk selvforsyning skal økes i årene som kommer, mener Bjørn Gimming, lederen av Norges Bondelag.

• LES OGSÅ:  Regjeringa satsar på beredskap og sjølvforsyning

Interesseorganisasjonen er skuffet over at regjeringen unnlater å styrke importvernet, som er avgjørende for å sikre norsk matproduksjon, mener Bondelaget.

– Regjeringen bygger ikke videre på de gode endringene vi fikk til i fjor. Dagens importvern er svekket for flere produkter, og de følger ikke opp Stortingets klare føringer som ville gitt norske produkter nødvendige fortrinn foran importerte varer. Det er vi skuffa over, sier Gimming.

Gimming understreker at dette handler om Norges evne til å produsere mat på de forutsetningene som finnes her i landet. Et solid importvern er avgjørende for å opprettholde en konkurransedyktig jordbruksproduksjon og næringsmiddelindustri over hele landet.

– Importen har doblet seg de siste ti årene og tilsvarer nå over 100 milliarder kroner. Hvis denne utviklingen fortsetter, blir det enda vanskeligere å nå målet om å øke selvforsyningen til 50 prosent, sier Gimming.

• LES OGSÅ:  – Importandelen av økologiske matvarer er for høy

Klimaendringer og mer ekstremvær gjør matproduksjon mer sårbar og det er nødvendig å sikre dyrket mark bedre mot flom og skred. Regjeringen har i budsjettforslaget satt av 685 millioner kroner til flom- og skredforebygging gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), men dette er ikke nok.

– Det er bra at det settes av mer penger, men det er langt fra tilstrekkelig. Vi vil presse på for at det øremerkes midler til sikring av landbrukets arealer, varsler Gimming.

Han påpeker at det i dag finnes et hull i regelverket, der sikring av landbrukets arealer og infrastruktur ikke dekkes tilstrekkelig. Dette må rettes opp hvis Norge skal ha en reell sjanse til å nå målet om økt selvforsyning og styrket beredskap.

– Bøndene som ble rammet av Hans i fjor, har fortsatt ikke fått utbedret alle skadene. Det sier seg selv at det er vanskelig å drive matproduksjon under slike forhold, poengterer Bjørn Gimming.

Regjeringen bevilger 15 millioner kroner i støtte til næringsmiddelindustrien i Nord-Norge og beredskapslager av bakemel. 

– Dette er et gjennombrudd for at landbruket i nord spiller en viktig rolle i beredskapssammenheng. Både jordbruket og næringsmiddelindustrien i nord er i en krevende situasjon. Regjeringen erkjenner på denne måten den kritiske rollen som landbruket i Nord-Norge har for nasjonal sikkerhet og totalberedskap, understreker Gimming i pressemeldingen.

I årets jordbruksforhandlinger ble partene enige om å innføre en «jordbrukskonto», slik at bønder har mulighet til å jevne ut inntekten over flere år. Dette vil redusere bondens økonomiske risiko. Innføring av en slik jordbrukskonto krever lovendringer, og kan derfor ikke iverksettes i jordbruksavtalen alene, mener Norges Bondelag. 

–  Når regjeringa i forslaget til statsbudsjett peker på «ytterligere utredninger for hvordan en eventuell jordbrukskonto kan innrettes», er dette for vagt, skriver Bondelaget videre.

 – Dette er langt fra det vi ble enige om i årets jordbruksavtale, der vi forutsatte at ordningen ville tre i kraft i 2025. Her kan det se ut som at regjeringa løper fra egne lovnader, og vi vil arbeide for å få inn en presisering om at jordbrukskonto fra 2025 blir en del av det reviderte nasjonalbudsjettet, mener Gimming.

Regjeringa foreslår videreføring av strømstøtteordninga for jordbruket, vanningslag og veksthus ut 2025. 

–  Vi er glade for videreføring av strømstøtte. Dette vil være et viktig sikkerhetsnett for den løpende matproduksjonen dersom det kommer store svingninger i strømprisene også denne vinteren. 

Et annet positivt forslag er prisjusteringen av jordbruksfradraget. Til sammen gjør dette økonomien litt mer romslig og forutsigbar, synes Bjørn Gimming.

Regjeringa foreslår dessuten å øke Mattilsynets budsjett for 2025 med 20 millioner kroner, utover lønns- og prisjustering. 

Dette er bra, sier Gimming, men han synes samtidig at økningen gjerne kunne vært større. 

– Vi venter snart stortingsmeldinga om dyrevelferd. Derfor er det bra at budsjettforslaget sier at alle vedtak fra Stortinget om dyrevelferd og dyrevelferdskriminalitet vil omtales og behandles i meldinga. Slik sikrer vi en helhetlig inngang til temaet, mener bondelagslederen.

• LES OGSÅ:  – Norsk økologisk matproduksjon er nyttig for hele landbruket