Hvordan kan vi produsere mer mat med de knappe ressursene vi har?

Norsk matproduksjon står overfor flere utfordringer, hvor én av de største er begrenset tilgang på dyrkbar jord. Norge har en av de laveste andelene dyrkbar mark i verden, og det er mange faktorer som bøndene ikke kan kontrollere – som vær og klima. 

Likevel betyr ikke det at vi kan ignorere utfordringen med sjølforsyning. Tvert imot, det forsterker viktigheten av å utnytte de ressursene vi har på best mulig måte.

• LES OGSÅ: – Støre-regjeringen anerkjenner at landbruk er beredskap

For å øke sjølforsyningsgraden, er vi nødt til å bli flinkere til å ta vare på og forbedre produksjonen på de knappe arealene vi har til rådighet. Det betyr at vi må se etter nye og mer effektive måter å utnytte arealer, ressurser og teknologi på, samtidig som vi sikrer at matproduksjonen forblir bærekraftig på lang sikt.

Klimamål og bærekraftige løsninger

Landbrukets klimaavtale med staten er et godt eksempel på hvordan vi kan jobbe mot flere mål samtidig. Den setter som mål å redusere klimagassutslippene i landbruket uten at det går utover matproduksjonen. 

Dette er et krevende mål, men vi ser allerede at mange bønder er i gang med tiltak som reduserer utslippene og samtidig sikrer en effektiv produksjon.

Det er viktig å understreke at bærekraft handler om mer enn bare miljø. Økonomisk bærekraft og sosiale forhold spiller også en nøkkelrolle i hvordan vi kan sikre framtidens matproduksjon. 

En økonomisk levedyktig bonde er en forutsetning for å kunne drive bærekraftig. Derfor må vi sørge for at tiltakene, som vi iverksetter, både styrker miljøet og gjør det mulig for bonden å oppnå lønnsom drift.

• LES MER HER:  – På vei, men ikke tilstrekkelig for å trygge Norges matberedskap

For å inspirere flere til å iverksette tiltak som bidrar til lønnsom matproduksjon, deler vi ut Landbrukets bærekraftspris. Den går til bønder som utmerker seg ved å redusere klimagassutslipp, forbedre avlinger, senke kostnader, forbedre dyrevelferd, eller ivareta biologisk mangfold. 

Vi skal hedre god agronomi. Det finnes mange gode eksempler på bønder som allerede har gjort betydelige fremskritt, og gjennom å fremheve deres innsats, kan vi motivere flere til å ta del i den nødvendige omstillingen.

Behov for politisk samordning

Det er avgjørende viktig at politikken rundt landbruket trekker i samme retning. Vi må unngå sprikende politiske mål som skaper utfordringer for næringen. 

Når landbruket jobber for å øke produksjonen, samtidig som vi reduserer utslippene, må politikerne sørge for at de ulike tiltakene er godt koordinerte og støtter opp om hverandre. 

Vi må sikre lønnsomheten og verdsette den gode bærekraften det er å holde produksjonen av små- og storfe. Slik kan vi både utnytte de fantastiske gras- og beiteressursene i Norge, og samtidig ta vare på kulturlandskapet vårt.

Men for å kunne øke norsk sjølforsyning, forutsetter det også at forbrukerne velger norske produkter, framfor mango, ris og pasta. At vi spiser kortreist brød på norske melblandinger framfor plastpakkede, halvstekte rundstykker som har reist Europa rundt før de kommer på frokostbordet vårt.

Det er på høy tid at vi alle drar i samme retning for å sikre en høyere sjølforsyningsgrad. 

Gjennom en helhetlig tilnærming som fokuserer på effektiv ressursutnyttelse, bærekraftige løsninger og politisk samordning, kan vi sikre at Norge produserer mer av sin egen mat – til det beste for både miljøet, bøndene og samfunnet.

• LES OGSÅ: Hele sju av ti synes at vi må dyrke mer av maten vår selv