Frokosttallerken hos Hotel Ullensvang på Lofthus i Hardanger, basert på lokale råvarer.

Synspunkt

Hvordan kan vi sikre bedre tilgang til norske økologiske produkter?

I en tid hvor bærekraft og miljøhensyn står høyt på agendaen, er det bemerkelsesverdig at andelen økologiske produkter i hotell- og serveringsbransjen fortsatt er lav. Hva om vi kunne finne en løsning som forener hele verdikjeden – fra bonden til kjøkkenet?

Publisert Sist oppdatert

I artikkelen «Det er ikke ond vilje som gjør at økologiandelen i serveringsbransjen er lav» skriver Økologisk24 om hvordan vi kan øke andelen økologisk, kortreist mat i hoteller og serveringssteder.

Harald Berger, innkjøpsleder i De historiske hotell og spisesteder, siteres slik: «Vi må sette oss ned, kokk og bonde på samme lag. Vi må møtes for å skape en god plattform for samarbeidet videre.»

Anne Lyth er urban bonde med erfaring fra grønnsaksproduksjon og birøkt innenfor bygrensa i Oslo. Hun er med i arbeidsgruppen for Matrådet som frivillig.

Det er definitivt en god idé.

I en tid hvor bærekraft og miljøhensyn står høyt på agendaen, både hos forbrukere, politikere og næringen, er det bemerkelsesverdig at andelen økologiske produkter i hotell- og serveringsbransjen fortsatt er lav.

Harald Berger påpeker at det ikke er ond vilje som gjør at serveringsbransjen sliter med å øke andelen økologisk mat, men heller en utfordring knyttet til tilgjengelighet, eller mangel på sådan.

Dette reiser spørsmålet: 

Hvordan kan vi sikre bedre tilgang til økologiske produkter og øke bruken av dem på norske menyer?

Et av hovedproblemene som Berger trekker frem, er manglende tilgjengelighet av økologiske varer. I tillegg er pris og etterspørsel avgjørende faktorer for innkjøperne.

Anders Eika er forsker og leder av FUSILLI-prosjektet ved OsloMet.

Mange hoteller og restauranter er avhengige av offentlige anbud, men her ser man sjelden krav om økologisk mat i dag. Dette kunne vært en viktig driver for å øke etterspørselen, som igjen ville skapt bedre betingelser for både produsenter og forbrukere.

Hva om vi kunne finne en løsning som forener hele verdikjeden, fra bonden til kjøkkenet? Kanskje er svaret et Matråd, som dét vi nå utvikler i Oslo-regionen.

Hva er så et matråd, og hvordan kan det hjelpe?

Et matråd er en åpen, deltakende møteplass for positiv endring i det lokale matsystemet, der ulike deler av verdikjeden – produsenter, distributører, serveringssteder og kunder – sammen jobber for et bedre matsystem.

Mange hoteller og restauranter er avhengige av offentlige anbud, men her ser man sjelden krav om økologisk mat i dag. Dette kunne vært en viktig driver for å øke etterspørselen, som igjen ville skapt bedre betingelser for både produsenter og forbrukere.

Erfaringer fra Nord-Amerika og Europa viser at slike råd kan påvirke matpolitikken i en mer bærekraftig retning, og styrke samarbeidet mellom lokal matproduksjon og forbruk. I tillegg til å skape dialog og samarbeid rundt maten, kan Matrådet også ha en rådgivende rolle overfor lokale og regionale myndigheter om matpolitikk.

Rebekka Bond er medlem av arbeidsgruppen for Matrådet i Osloregionen ved Slow Food Oslo.

På denne måten kan vi få en mer robust, bærekraftig politikk som også tar hensyn til de lokale forutsetningene i området, uten å være tilknyttet noen politisk gruppering.

Matrådet for Osloregionen skal danne synergier mellom de ulike aktørene i matsektoren og fremme en lokal, bærekraftig matproduksjon på den måten Harald Berger ønsker seg.

Ved å samle aktører innenfor produksjon, distribusjon og serveringssteder og vanlige forbrukere, vil man legge til rette for

  • bærekraftig næringsutvikling
  • heving av kompetansen rundt norskprodusert mat
  • styrke verdiskapingen i landbruket
  • hjelpe små aktører med å trenge gjennom
  • gjøre det enklere for forbrukere å ta miljøvennlige og helsefremmende matvalg.

For hotell- og restaurantbransjen, som De Historiske representerer, vil et slikt råd kunne være en arena for å utvikle nye strategier og finne løsninger på praktiske problemer. For eksempel kan man få en bedre forståelse av hvilke økologiske produkter som er tilgjengelige i Norge, og hvor man kan få tak i dem.

Samtidig kan rådet jobbe for å påvirke de offentlige anbudsprosessene, slik at økologiske krav blir en naturlig del av disse. På denne måten kan man også få større oppslutning om økologisk mat blant forbrukere.

Det er på tide at serveringsbransjen tar et større ansvar for sine innkjøp, ikke bare for å tilfredsstille økende forbrukerkrav om bærekraft, men også for å støtte norske bønder og produsenter som satser på økologisk drift.

Berger understreker behovet for mer kunnskap og kompetanse om norske økologiske råvarer blant hotell- og restaurantansatte. Her kan et matråd bidra med verdifull opplæring og informasjon om tilgjengelighet, kvalitet og praktiske bruksområder for økologiske produkter.

Dette vil kunne gi innkjøpere og kokker den tryggheten de trenger for å satse mer på økologisk mat.

Det er på tide at serveringsbransjen tar et større ansvar for sine innkjøp, ikke bare for å tilfredsstille økende forbrukerkrav om bærekraft, men også for å støtte norske bønder og produsenter som satser på økologisk drift. Samtidig må både næringen og forbruksmønsteret endres slik at det blir praktisk og økonomisk gjennomførbart for serveringsbransjen. 

Et matråd kan være verktøyet vi trenger for å oppnå dette.

Opprettelsen av Matrådet for Osloregionen er i startfasen. Etter tre inspirerende, effektive og åpne idéverksteder, der mer enn 100 personer har bidratt, skal vi formelt etablere Matrådet den 28. oktober.

Det finnes mange gode initiativer og prosjekter rundt maten allerede, men det mangler en samlende kraft som kan få disse prosjektene til å snakke sammen, som kan skape mer-effekter og synergier. Dette kan matrådet bidra med.

Dette er det første forsøket på å lage et matråd i Norge, så vi henter inspirasjon og kunnskap fra Tyskland, der det i dag finnes 68 aktive matråd.

Matrådet formes av dem som aktivt deltar i det, basert på de verdiene som legges til grunn i modellen. Dermed er dette en god mulighet for alle som er opptatt av at lokal, økologisk mat skal være en del av morgendagens matsystem til å bidra til at dette lykkes.

Det finnes mange gode initiativer og prosjekter rundt maten allerede, men det mangler en samlende kraft som kan få disse prosjektene til å snakke sammen, som kan skape mer-effekter og synergier. Dette kan matrådet bidra med. 

Vi inviterer derfor alle som allerede har prosjekter på gang innenfor temaet, om å bli med oss på å få dette til.

 

Matrådsarbeidet er støttet av forskningsprosjektet FUSILLI «Fostering the Urban food System transformation through Innovative Living Labs Implementation» ved OsloMet – Horizon2020, bevilgning nr. 101000717.

Akershus fylkeskommune har også gitt støtte til utviklingen av Matrådet Osloregionen.

Powered by Labrador CMS