– Ikke nødvendig med tallfe stede øko-mål

Det er en kalddusj for øko-miljøet, som har ventet på at den nye regjeringen skal forklare hva de egentlig mener når de i Hurdalsplattformen skriver at de ønsker å styrke satsingen både på lokal og økologisk mat.

Helhetlig innsats i stedet for mål

Borch avviser at det bør det være konkrete, tallfestede mål for produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i Norge. I stedet mener hun «det må en helhetlig innsats til for å øke den økologiske produksjonen i Norge».

– Det er blant annet nødvendig å løse utfordringer i hele verdikjeden, der aktørene spiller en viktig rolle. En god dialog mellom offentlige og private aktører vil være viktig i det videre arbeidet, fastslår Borch.

Både landbruksorganisasjonene, Økologisk Norge og flere andre har de siste månedene etterlyst at regjeringen kommer opp med et konkret mål for økologisk produksjon og omsetning, etter at dette målet ble fjernet av den forrige regjeringen. En viktig årsak til at spørsmålet igjen er på dagsorden, er at etterspørselen etter økologiske produkter øker i Norge – uten at den økologiske landbruksproduksjonen i landet øker tilsvarende. Importen øker, parallelt med at EU har satt seg som mål om å ha 25 prosent økologisk produksjon innen 2030 – og enkelte land har satt seg enda høyere mål.

For tidlig å være konkret

– Hva kan statsråden si om arbeidet med å styrke satsingen på økologisk mat i Norge?

– Som det står formulert i Hurdalsplattformen, er regjeringens ambisjon å «stimulere til økt produksjon og omsetning av økologisk mat». Over jordbruksavtalen brukes det allerede rundt 150 millioner kroner i året på å støtte opp om økologisk produksjon. Hvordan den nye formuleringen skal følges opp i praksis og hva dette konkret vil bety for videreutvikling av politikken for økologisk jordbruk, er ennå ikke bestemt. Jeg kan derfor ikke være mer konkret på nåværende tidspunkt, fremholder Sandra Borch.

Økning i 2021

– Alt tyder på at salget av økologiske produkter øker – uten at produksjonen i Norge øker tilsvarende. Hva mener statsråden om at dette forbrukerbehovet dekkes av økt import? Og hvordan har du tenkt å demme opp for ytterligere økt import når EU innfrir egne mål om vesentlig økning i den økologiske landbruksproduksjonen?

– Vi har per nå ikke gode tall over omsetningen av økologisk mat, men Landbruksdirektoratet arbeider med å få dette på plass, sier Borch, som også kan fortelle at det i 2021 var en liten økning i produksjonen av matkorn, melk, kjøtt, egg og grønnsaker i Norge. Estimerte tall fra Landbruksdirektoratet viser at salget av kjøtt, egg, poteter og flere grønnsakskulturer økte ifjor.

– Økt etterspørsel innebærer økte markedsmuligheter for bøndene og muligheter til å øke norsk produksjon av økologisk mat. 2021 var også et spesielt år for omsetningen av økologisk mat på grunn av koronasituasjonen, forklarer ministeren.

Mange virkemidler

– Jeg ønsker at så mye som mulig av de økologiske produktene som er etterspurt i Norge, og som kan produseres her, også blir produsert her. I jordbruksavtalen er det flere virkemidler som skal stimulere nettopp til økt produksjon, forklarer Sandra Borch.

For 2022 er det satt av 76,9 millioner kroner i husdyrtilskudd og 53,3 millioner kroner i arealtilskudd.

– Dette er ekstra tilskudd til økologisk produksjon, som kommer i tillegg til ordinært produksjonstilskudd. I tillegg kan foretak som har arealer i karens, altså under omlegging til økologisk landbruk, motta ekstra tilskudd for disse arealene, forklarer statsråden.

Dette er for å kompensere for økte utgifter, mindre avlinger og manglende muligheter til å selge råvarene med merpris i markedet i den krevende omleggingsperioden.

Hun nevner også de 31 millioner kronene i utviklingstiltak for 2022, som Dagligvarehandelen har omtalt tidligere.

– Dette er prosjektmidler som også kan bidra til økt produksjon blant annet gjennom prosjekter rettet mot rekruttering, kunnskap om utfordringer ved økologisk produksjon, understreker Sandra Borch.