Øko-bonden som synger for ullgrisene

– Da jeg sluttet med storfe i 2012, ble det veldig stille og rart på gården. Jeg hadde en del areal til beite, og jeg ønsket å bringe husdyrene tilbake, sier Simonsen.

– Hvorfor valgte du å slutte med storfe?

– Det var på grunn av arbeidssituasjonen min. Jeg er sanger på heltid, og i tillegg hadde vi problemer med rovdyr. Min far valgte også å pensjonere seg. Så det var en totalvurdering.

– Og hvorfor begynne med økologisk ullgris?

– Da jeg begynte å savne husdyrene på gården, var jeg ute etter en driftsform som kunne fungere i et rovdyrland. Jeg visste at disse grisene var tøffe mot rovdyr, og jeg kjente rasen og kjøttet godt. Så da satset vi på det, sier bonden. Firmaet Norsk ullgris DA har til sammen 250 ullgriser.

– Hittil har vi heldigvis ikke slitt med rovdyr, sier Simonsen.

Filosofien hans er at god dyrevelferd legger grunnlaget for et best mulig produkt til forbrukeren. Ullgrisene kan være både inne og ute hele året rundt etter hva de selv ønsker.

– De har et stort uteareal og tilgang på innmark og utmark. De har også skygge og tilgang til å bade. De har store sovehus med masse tørr halm. Dette er for å gi dem optimale forhold året rundt.

Fire eiere

Ullgrisene er svært lydige og kosete, og alle grisene lyder navnet sitt. Da Dagligvarehandelen var på omvisning, måtte vi først bli godkjent av flokken. Etter å ha blitt luktet på og «kosebitt» på leggen, var vi godkjent av gruppa. «Gasse gasse, kom i skogen», ropte matfar, og mange av ullgrisene ble med oss på skogstur.

– Jeg kjøpte mine første ullgriser på Svartskog gård i Oppegård, og i 2018 startet jeg Norsk ullgris DA sammen med mine tre kollegaer: Jon Sørensen, Anne-Lise Wiik Sørensen og Jon André Sørensen. Vi har totalt ni flokker med ullgriser på Østre Pavestad Gård og Nordre Ilen Gård.

– Har ullgrisene noen favorittaktiviteter?

– Om sommeren elsker de å grave. De er noen gravmaskiner. De er også veldig glade i å gå på tur i skogen med meg og koseprate og liker når jeg synger for dem. Da blir de avslappet og rolige. Nøkkelen er å bruke mye tid på dyrene, sier han.

Da Dagligvarehandelen var på besøk, sang Simonsen en kjærlighetssang fra Georgia. Videoen kan du se på Dagligvarehandelens Facebook-side.

Annerledes produksjon

For Øko-bonden er det viktig at man ikke drar på seg for mye gjeld i produksjonen.

– Vi har investert lite penger i å ha dyrene her, siden vi bruker eksisterende hus. Vi bruker det som er tilgjengelig på gården, som paller, planker og grinder. Vår produksjon er veldig annerledes enn industriell produksjon. Det vi gjør er ikke standard. Her skjer alt på dyrenes premisser.

I dag selger Norsk ullgris sine produkter gjennom Reko-ringer i Østfold, Oslo og i Akershus. Selskapet selger også til private kunder og restauranter.

– Markedet har respondert meget godt på kjøttet. Nå ønsker vi å samarbeide med kokker. I forhold til vanlig svinekjøtt er dette helt annerledes. Det er mye rødere, mer fettmarmorert og det økologiske påvirker også kjøttet, sier Simonsen, som også selger pølser og spekemat av ullgrisene.

– Er dere i noen dagligvarebutikker?

– Nei, det er vi ikke. Ullgris er en saktevoksende rase, og har etter vår erfaring best kjøttkvalitet ved mellom 20 og 24 måneders alder. Det er dyrt, og kundene må være villige til å betale for kjøttet og det økologiske. Hvis vi finner en god samarbeidspartner og tiden er riktig, hadde det vært interessant å selge produktene i dagligvarebutikkene, sier Simonsen, som hevder ullgris kan sies å være svinets svar på Kobebiff.

– I et normalt år har vi rundt 200 slaktedyr og vi kjører dem selv til slakteren. Det er veldig trist. Det eneste som kan forsvare det er at dyrene har levd et best mulig liv og at de blir avlivet på en skånsom måte, sier øko-bonden, som er Dyrevernmerket av Dyrevernalliansen.

– Kan ullgrisene brukes til noe annet enn kjøtt?

– I Ungarn blir pelsen på ullgrisene tradisjonelt brukt på malerpensler og børsten på tannbørstene.