Skal 2025 bli året der nordmenn flest skjønner hvor bra økologisk landbruk faktisk er?

På tampen av 2024 kom det flere rapporter som underbygger at vi framover må ha en økologisk matproduksjon som drar hele landbruket i en mer bærekraftig retning.

Økologisk Norge er spent på innholdet i regjeringens forsinkede «Nasjonal strategi for økologisk jordbruk», som skal komme i løpet av våren. 

Vi forventer konkrete tiltak i den nye strategien: konkrete mål for økologisk produksjon, mål for økologisk andel i offentlige innkjøp, at økologisk produksjon blir en del av den nasjonale beredskapen, og at tilfanget og tilbudet av økologiske produkter blir så bra at vi som forbrukere kan ta et reelt valg når vi handler.

Øko-landbruk kan bidra til å løse klima- og naturkrisen

I desember 2024 kom det internasjonale Naturpanelet, IPBES, med en ny rapport som viser 71 konkrete tiltak som kan bidra til å løse verdens klima- og naturkrise. 

Den er en sammenstilling av forskning fra hele verden om sammenhenger mellom naturmangfold, matsikkerhet, vannkvalitet, helse og klima. 

For oss i Økologisk Norge var det ikke overraskende at nettopp økologisk landbruk ble løftet som ett av tiltakene som kan bidra til å bevare en artsrik og robust natur.

Våren 2025 skal Miljødirektoratet se på hvordan Norge skal levere på dette. Rapporten peker på at samarbeid på tvers av sektorer er essensielt for å klare å nå målene. Vi i Økologisk Norge bidrar gjerne inn i dette arbeidet.

Dyrevelferdsmeldingen må se til økologisk dyrehold

Like før jul la regjeringen fram en ny dyrevelferdsmelding. Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) sa på pressekonferansen at Norge skal være verdensledende innen dyrevelferd. Det stiller vi oss bak. 

Hva om regjeringen bruker økologisk dyreproduksjon som en ledestjerne også innen økt dyrevelferd? 

• LES OGSÅ:  Penger og tiltak må følge med nye krav om bedre dyrevelferd

I meldingen ble det løftet som et forslag å øke satsingen på økologisk svine- og fjørfeproduksjon for å bidra til bedre dyrevelferd. 

Vi håper dette innspillet blir tatt med videre. Skal økologisk dyrehold fortsatt være spydspiss for økt dyrevelferd, så må mer kunnskap og utvikling på plass for å støtte opp om praktisk gjennomføring og utvikling av økologisk husdyrproduksjon.

I hvilken grad er det mulig for forbrukeren å ta bevisste valg for å støtte bedre dyrevelferd? 

Dette er noe som blant andre Aftenpostens journalist Joakim Lund tar opp i sin kommentar i forbindelse med dyrevelferdsmeldingen. Han skriver: «Problemet for oss som skal kjøpe svinekjøtt i butikken, er at vi ikke kan vite om kjøttet kommer fra en besetning med god dyrevelferd.»

Det er allerede mulig for oss forbrukere å ta et bevisst valg på bedre dyrevelferd både av svinekjøtt og alle andre animalske produkter. Velger du produkter som har det grønne Ø-merket, så er du garantert ikke bare bedre dyrevelferd, men også en produksjon som er bedre for miljø og bærekraft – altså et lite kinderegg der.

Økoprodusentene er også innovatører

Det er godt kjent at økologiske produsenter driver etter strengere regelverk på miljø og dyrevelferd, men de er ofte også viktige innovatører på flere felt. 

I dag er det en høyere andel av lokalmatprodusenter og matgründere som driver gården økologisk enn den totale andelen økoprodusenter skulle tilsi. 

25 prosent av produsentene, som selger via Bondens Marked, er økologiske produsenter, mens andelen økoprodusenter i landbruket som helhet er mye lavere – om lag fem prosent. 

Årsaken til dette er nok flerdelt, men det er ingen tvil om at det kreves en framoverlent produksjon for å lykkes innen økologisk produksjon.

Innovasjonsforsker Sveinung Grimsby hos Nofima skriver i Ren Mat, magasinet til Økologisk Norge:

«Økologisk mat har fungert som innovasjonsdriver både i produksjon og bearbeiding av mat med smaken av god samvittighet, men den reelle spydspisseffekten av økologisk mat er underkommunisert der vi ser at økologi har påvirket utviklingen av konvensjonell mat på mange områder.»

Nettopp det innovative tankesettet og den fremoverlente holdningen er kanskje forklaringen på at økologiske produsenter fikk en rekke nominasjoner og priser i 2024, som for eksempel Bedriftsutviklingspris i landbruket (BU-prisen) i flere fylker, Landbrukets Bærekraftspris, Årets lokalmatgründer eller at de lyktes under tildelingen av Matskattstipendet. 

Fellesnevneren for disse er økologisk drift og bærekraft, noe som i liten grad blir løftet fram i pressemeldingene. Det håper vi blir bedre i 2025.

Økologisk Norge for 2025

I år har vi alle grunner til å løfte økologisk matproduksjon i Norge, men skal vi lykkes, må det større politisk vilje til. Dette er året å sette handling bak ordene om at økologisk landbruk har en spydspiss innen miljø og bærekraft. 

Vi er som sagt spente på hva regjeringen leverer i den reviderte strategien for økologisk landbruk. 

• LES OGSÅ:  – 10 prosent økologisk er et realistisk tall

Vi har en klar forventning om at effektive tiltak, som konkret mål for økologisk produksjon og forpliktende kjøp av norske økologiske produkter til offentlige kantiner og virksomheter, kommer på plass. 

Det trenger vi for å sikre en robust økologisk produksjon og forutsigbare rammer for produsentene. Dette vil også gi deg og meg et bredere tilbud av økomat i butikkene.

• LES OGSÅ DENNE:  Synspunkt: Tekno-revolusjonen som gir bonden en ny vår