Tror på økt økologisk produksjon i Norge

16. mai ble staten og bondeorganisasjonene enige om tidenes jordbruksavtale, der hovedmålet for begge parter var å øke inntektsmulighetene til den norske bonden.

Innfridde krav

Mange av bøndenes krav ble innfridd – også innenfor økologisk produksjon. Tilskuddet til økologisk jordbruk øker med 16,4 millioner kroner i 2023. Blant annet innfridde staten organisasjonenes krav om 10 prosent økning i frakttilskuddet til korn, 100 kroner ekstra per dekar i arealtilskudd for økologisk korn, 15 kroner ekstra per dekar i arealtilskuddet for økologisk grovfôr og 500 kroner ekstra i tilskudd per økologisk melkeku og ammeku. I tillegg økte de arealtilskuddet for karensareal med 100 kroner per dekar – fra 150 til 250 kroner.

– Jeg håper virkelig at årets avtale vil gi økt økologisk produksjon. Jeg forventer også at det er målet til regjeringen. Hadde vi fått hele rammen som vi ba om, skulle vi fått til enda mer, men dette er en god start, synes Bodhild Fjelltveit.

– Økologisk Norge har uttalt at oppgjøret hverken er raust eller grønt nok. Er du uenig?

– Økologisk Norge skulle selvsagt ønske seg mer. Men spesielt økningen i tilskuddet for karensareal er jeg veldig glad at gikk gjennom!

Vil bruke mer øko-melk

– Hva er du mest skuffet over at ikke gikk gjennom i forhandlingene om økologi?

– For økologisk sin del er jeg mest skuffet over at det ikke ble pristilskudd for øko-melk. Staten hadde ikke det med i tilbudet, og posisjonene var lagt. Men jeg synes vi hadde gode argumenter, og mener fortsatt at det hadde det vært bra å få til, sier bondelagstoppen. Forslaget bra bøndene var å innføre pristilskudd for økologisk melk med 40 øre per liter.

– Hvorfor er det viktig?

– Økte transportkostnader og det at øko-aktørene selv bærer ekstrakostnaden også for den øko-melka som ikke anvendes i økologisk produksjon, er jo flaskehalser som ble påpekt i rapporten «Verdikjeden for økologisk melk». Så dette er noe vi må jobbe videre med. Målet er helt klart at mer av den økologiske melken blir brukt i økologiske produkter. Anvendelsesgraden er for lav i dag, fastslår Fjelltveit.

Mangler tall for å sette mål

I jordbruksavtalen er det også slått fast at regjerningen vil nedsette to arbeidsgrupper, en som skal se på hvordan man kan få til mer økologisk korn til fôr og mat, og en som skal evaluere øko-strategien som den forrige regjeringen vedtok i 2018.

– Jeg kan forstå behovet for å evaluere strategien som ble vedtatt av den forrige regjerningen, sier hun.

– Men hva med konkrete mål for økologisk produksjon og omsetning, som den forrige regjeringen fjernet, og dere også har bedt om å få inn igjen?

– Ja, men det må måles ut ifra noe. Så lenge vi mangler gode tall, ikke minst for omsetning, er det ikke mulig å fastsette det måltallet. Dette er noe vi har forsøkt å dytte på for å få til lenge, og vi har fått konkrete lovnader om at det vil komme, sier Bodhild Fjelltveit.

– For vår del ser vi for oss å sette konkrete mål for økologisk produksjon, videreforedling og salg, men vi trenger gode tall å ta utgangspunkt i, sier hun og lover å følge det opp videre

EU-påvirkning

2. nestleder i Norges Bondelag er ansvarlig for arbeidet med økologisk produksjon i organisasjonen, og var sentral da deres nye øko-strategi ble vedtatt i 2020. Hun innrømmer at bondelaget muligens har mer tydelige standpunkter til økologi enn tidligere.

– I hvor stor grad er dere påvirket av EU?

– Det er klart at EUs nye retningslinjer Farm to fork og Green Deal spiller en rolle.Det vil med all sannsynlighet påvirke norsk landbruk. Men der EU har mål om 25 prosent økologisk produksjon, er vi mest opptatt av selge det forbrukerne etterspør. Vi opplever at de er mer bevisste enn før, og ser at det er et marked der ute som bare delvis er utnyttet.

Bonde Bodhild Fjelltveit driver ikke økologisk selv.

– Jeg driver med sau. Konvensjonelt, men etter økologiske prinsipper, sier hun.