Uønskede blindpassasjerer i hagen

Når vi kjøper levende planter, vokser de i et vekstmedium, som det kalles på fagspråket. Denne klumpen rundt rota kan bestå av torv, trefiber, kompost og mye annet. Og i klumpen kan det skjule seg forskjellige skadegjørere. Det kan være insekter, sopp, rundormer eller bakterier som kan skade planter.

Mange av plantene som selges på norske hagesentre er importert fra andre land. Og kanskje har plantene levd i mange år i et vekstmedium før de kommer til Norge. Det kan ha utviklet seg et helt lite økosystem der nede i potta. 

Kan gjøre alvorlig skade

Så når vi importerer busker og trær, er det stor sannsynlighet for at de har med seg organismer vi ikke ønsker. Og noen av disse små organismene kan altså gjøre alvorlig skade på norsk plantehelse og påvirke både landbruket og naturlige økosystemer.

Hva kan gå galt?

Tenk deg at du har plantet et tre eller busk, importert fra utlandet. Etter noen måneder oppdager du at bladene blir gule og faller av. Det viser seg at busken har med seg en sopp som gir sykdom på denne planten. 

Denne soppen kan spre seg til andre planter i hagen din og ødelegge dem. Ekstra galt kan det gå dersom du bestemmer deg for å kaste den syke busken i nærmeste skogholt. Da kan den skadelige soppen lett spre seg videre i norsk natur.

Eller se for deg en bille som følger med en importert plante. Den formerer seg og angriper norske trær. 

For eksempel har Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) tidligere vurdert det som meget sannsynlig at asiatisk sitrustrebukk kan komme til Norge med importerte trær. 

Denne billen kan angripe mange viktige treslag i Norge, og skade både økonomien og miljøet.

En bakterie som følger med en importert plante, kan også infisere jordbruksavlinger. 

For eksempel kan bakterien Xylella fastidiosa, som har ødelagt oliventrær i Italia, komme til Norge også og angripe lønnetrær, ask, alm, eik, surkirsebær, plommer og moreller. 

Dette kan føre til store tap for norske fruktbønder.

• LES OGSÅ:  Alvorlig plommesykdom sprer seg igjen

Høye importvolumer av planter med jord og vekstmedier øker sannsynligheten for innføring av skadegjørere. Norge importerer i dag millioner av planter hvert år, mest fra Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige. 

Nåværende norske regelverk og kontrolltiltak, som i stor grad baserer seg på visuell inspeksjon, er ikke tilstrekkelige for å oppdage alle skadegjørere. Selv med dagens kontrolltiltak er det høy sannsynlighet for at skadelige organismer kommer inn i landet. 

Det kan få store konsekvenser.

Så hva kan vi gjøre med det?

Det opplagte svaret er å stille strengere importkrav, og det var også hovedkonklusjonen i en ny risikovurdering som Vitenskapskomiteen foretok på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. 

VKM gir ikke råd, og tar ikke stilling til hvordan risiko skal håndteres. Det tilligger dem som bestiller. 

Mulige tiltak

VKM ble imidlertid også bedt om å identifisere og vurdere tiltak som kan redusere risikoen for uønsket innførsel av planteskadegjørere:

• Strengere krav til import: For eksempel krav om at jord og andre vekstmedier som følger med importerte planter er varmebehandlet eller sterilisert på andre måter.
• Obligatorisk grensekontroll: Innføring av grundigere og mer omfattende inspeksjoner av planter importert med jord og vekstmedier, med metoder som kan påvise skadegjørere selv om plantene ikke har synlige tegn på infeksjon.
• Forbud mot import fra risikoområder: Forbud mot import av planter med jord og andre vekstmedier fra områder med kjent høy risiko for å huse planteskadegjørere.

Import av planter med jord og andre vekstmedier utgjør en betydelig risiko for introduksjon av planteskadegjørere. Strengere kontrolltiltak og regelverk vil kunne bidra til å redusere risikoen for innførsel av skadelige organismer og beskytte norsk plantehelse.

Om forfatterne av kronikken:

Paal Krokene er faglig leder av arbeidet med rapporten og medlem av faggruppen for plantehelse i Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

Daniel Flø er prosjektleder for arbeidet og jobber i VKMs sekretariat.

Forsidebildet er tatt av Erling Fløistad, Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).