Krever 15 prosent norske økologiske landbruksvarer i offentlige innkjøp

Økologisk matproduksjon vies god plass i bondeorganisasjonenes krav som ble overlevert til  Statens forhandlingsleder Viil Søyland i ettermiddag. 

På åtte A4-sider formulerer Norges Bondelag og Norsk Småbrukarlag hvordan de mener norsk økologisk matproduksjon kan løftes for å nå det ferske nasjonale målet om 10 prosent økologisk areal i Norge innen 2032. 

Øko-grønt, øko-korn og offentlig innkjøp

Og her er bondeorganisasjonenes øko-prioriteringer:

• norsk volumproduksjon av økologisk grønt må utvides betraktelig.
• satsing på økologisk korndyrking
• 15 prosent norske økologiske landbruksvarer ved offentlige innkjøp. 

Bondeorganisasjonene holder seg dermed tett til den ferske, reviderte strategien «Fra økologisk jord til middagsbord» som landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen la fram på Kongsgården 11. april.

Det er særlig offentlige matinnkjøp som har vært diskutert mye både før og etter at det nasjonale øko-målet ble vedtatt av Stortinget 8. april i år – som et absolutt nødvendig virkemiddel for å sikre bøndene forutsigbarhet slik at økologisk matproduksjon i Norge gradvis kan utvides.

Bondeorganisasjonene følger dette opp i sine krav til staten:

«For å nå det politiske målet om 10 prosent økologisk matproduksjon, må også verktøy som offentlige innkjøp brukes målrettet. Det offentlige kan og bør etterspørre norsk økologisk vare, og dermed legge til rette for økt norsk produksjon. Vi krever derfor 15 prosent i offentlige innkjøp, for at det offentlige skal gå foran og sikre et marked for norske økoprodusenter», skriver jordbrukets forhandlingsutvalg i sine krav som er formulert på totalt 157 sider.

Bondeorganisasjonene understreker at «det viktigste tiltaket for å styrke økologisk produksjon, er å sikre et marked for produktene». 

Og det er her det offentlige spiller en sentral rolle, mener Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

• LES OGSÅ: – Vil ikke lykkes med øko-strategien uten forpliktende offentlige matinnkjøp

I regjeringens nye nasjonale strategi ligger det også et mål om å øke antall økologiske matprodusenter. 

Jordbrukets forhandlingsutvalg poengterer i denne sammenheng at bedre produsentøkonomi er avgjørende for å få flere bønder til å legge om til økologisk drift. Foruten tiltak for å øke forbruket, må tiltak for styrket produsentøkonomi prioriteres, for å nå målet om 10 prosent økologisk areal. 

Vil redde norsk øko-grønt

Jordbrukets forhandlingsutvalg følger opp Stortingets satsing på økologisk landbruk ved å prioritere økt produksjon av økologisk korn i årets forhandlinger, samtidig som organisasjonene foreslår grep for å redde norsk volumproduksjon av økologisk grønt. 

For å kunne nå målet om 10 prosent økologisk areal i Norge, er det viktig å utvikle forbruket i takt med økt produksjon, poengterer de to bondeorganisasjonene i kravene sine. 

«Vi ber derfor om at det settes av utviklingsmidler til en utredning hvor en kartlegger markedsmuligheter for norske økologiske råvarer, herunder kunnskap om betalingsvillighet og merkostnader i verdikjeden», heter det i kravene til staten.

Bakgrunnen for den ønskede satsingen på både øko-grønt og øko-korn under årets jordbruksforhandlinger forklarer bondeorganisasjonene slik:

• De økologiske grøntprodusentene mister volum i kontrakter med dagligvarekjedene og må levere store deler av avlingen som konvensjonell vare. Det trengs risikodempende tiltak for økologisk grøntproduksjon. 
• Det er behov for mer økologisk korn for å dekke etterspørselen av både mat- og fôrkorn. Landbruksdirektoratet oppgir at importandelen i økologisk kraftfôr var på 67 prosent i 2024. 
• Per i dag importeres både økologisk matkorn og spesielt økologisk korn til produksjon av kraftfôr. Så det finnes et potensial for økt norsk kornproduksjon, skriver bondeorganisasjonene.

Tor Jacob Solberg, lederen av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, sier til Økologisk24 at særlig satsingen på norsk økologisk grøntproduksjon er viktig.

– Dette kravet må vi ha en seier på i år. Mange produsenter har gitt signaler om at de vil gi seg hvis det ikke blir mer lønnsomt framover å drive øko-grønt, forteller han.

Jordbrukets forhandlingsutvalg forutsetter i denne sammenheng at Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) prioriterer norske økologiske grøntprodukter i sitt arbeid med generisk markedsføring.

Bondeorganisasjonene har for øvrig sans for regjeringens ønske om å gi Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk en mer sentral rolle, for å nå 10-prosent-målet innen 2032.

«Vi støtter derfor at det legges til rette for intensjonsavtaler som kan bidra til forpliktende samarbeid i verdikjeden», heter det i arbeidsdokumentet.

• Flere økokrav finner du i kapittel 11.3 i bondeorganisasjonenes krav til staten.