Lokalmatbedrifter føler seg overlatt til seg selv når de kommer hjem fra Grüne Woche

For å ta det positive først: svært mange av dem som har deltatt i den internasjonale mat- og reiselivsmessen Grüne Woche (IGW) i perioden 2017 til 2024 forteller at de har hatt en positiv opplevelse. 

Det gjelder både lokalmatprodusenter, reiselivsaktører eller de som representerte mat- og reiselivsdestinasjoner eller interesseorganisasjoner i bransjen.

Hele 80 prosent vurderte sin deltakelse som svært positiv eller positiv. De lot seg imponere av den norske paviljongen i den tyske hovedstaden og var stolte av å representere Norge. 

De trekker også fram erfaringsutvekslingen mellom produsenter og kontakten med politikere og interesseorganisasjoner som motiverende.

Men, de norske deltakerne er ikke særlig fornøyde med hva som skjer når de har kommet hjem igjen fra Berlin. Eller mer korrekt sagt, det som ikke skjer.

Mange forteller at de i liten grad opplever at den norske deltakelsen evalueres eksternt. 

«Svak koordinering og lite strukturert etterarbeid», er formuleringen i rapporten.

Ser ikke resultater av møter

Oxford Research og Samfunnsøkonomisk Analyse, som har gjennomført undersøkelsen for Innovasjon Norge og Landbruks- og matdepartementet, skriver at behovet for bedre etterarbeid gjelder følgende:

• Landbruks- og matdepartementets og næringsdelegasjonens deltakelse
• lokalmatprodusentenes og reiselivsbedriftenes deltakelse.

Når næringsdelegasjoner følger landbruks- og matministeren til Grüne Woche, gjennomføres det for eksempel både faglige aktiviteter, gruppearbeid og paneldebatter med politikere og byråkrater – både i De Nordiske Ambassadene i Berlin og på den norske paviljongen i messehallen. 

Problemet er imidlertid at deltakerne synes at de ikke ser resultater av det, i etterkant av messen. Aktiviteter som gruppearbeid og relasjonsbygging på tvers av aktører blir «ikke fulgt opp i nasjonal politikkutveksling på en tilfredsstillende måte».

Her er én av tilbakemeldingene som nevnes i evalueringen: «Man kan ikke bare si ha det bra når man reiser fra Berlin. Det er da det skal jobbes og samhandles. Få opp varige markeder – der må man ha bedre fokus.»

Rapportforfatternes vurdering i denne sammenheng er at «det mangler en systematisk og strukturert oppfølging av IGWs nasjonale prosjektledelse for å evaluere og eventuelt justere den norske innsatsen» på messen.

Føler seg overlatt til seg selv

Særlig bedriftene føler seg overlatt til seg selv etter at de har kommet hjem fra Berlin. «Dermed blir det vanskelig å finne sammen i felles utviklingsprosesser på tvers av aktørgrupper og mat- og reiselivsnæringen», skriver Oxford Research og Samfunnsøkonomisk Analyse i evalueringen.

Oppfølgingen av norske produsenter og leverandører overlates i stor grad til de regionale prosjektlederne, og den varierer fra region til region, påpekes det videre i rapporten. 

• LES OGSÅ: Ønskeliste til jul – fra Bondens marked til landbruksminister Geir Pollestad

Forfatterne mener imidlertid å ha sett en trend hvor deltakere er blitt fulgt opp bedre etter hjemkomsten når prosjektledelsen var satt ut til eksterne regionale bransjeorganisasjoner. 

«Dette kan kobles til at produsenten da gjerne er medlem av en helårlig arena som også organiserer aktiviteter som regionale matfestivaler, bedriftsbesøk, kurs og seminarer», framhever Oxford Research og Samfunnsøkonomisk Analyse og peker på at slike koblinger virker gjensidig forsterkende med IGW-deltakelsen.

«Å delta i slike bransjenettverk gir tilgang til kompetanseutvikling, samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av ulike bransjeaktører», skriver de to.

Flere av de spurte fortalte blant annet om «stort utbytte av at bransjeorganisasjonen arrangerte gårdsbesøk der produsentene besøker hverandre, samt at de gjennom organisasjonen inviteres til å delta på regionale matfestivaler».

• Rapporten over evalueringen finner du her.