Mer nøyaktige norske økotall i vente

Det begynner å nærme seg politisk vedtak om et nasjonalt måltall for økologisk matproduksjon i Norge etter at regjeringen før helga la fram en stortingsmelding som følger opp avtalen om de politiske prinsippene for tallgrunnlaget til årets jordbruksoppgjør. 

I den slås det blant annet fast at 10 prosent av det totale jordbruksarealet i Norge skal være økologisk innen 2032. Så behovet for mer nøyaktige øko-tall som næringen og politikerne kan stole på, er definitivt til stede. 

Når den nye rapporten nå presenterer 2024-tall over både produksjon og omsetning av økologisk mat i Norge, har Landbruksdirektoratet benyttet seg blant annet av tjenestene til analysebyrået NielsenIQ, forteller rådgiver Mikael Meland Leksen i samtale med Økologisk24.

Rapporten vil også gi en oversikt over internasjonale øko-tall, særlig i de nordiske landene.

– Det skjer etter ønske fra partene i jordbruksoppgjøret, og etter innspill fra bransjeaktører som Økologisk Norge og Kolonihagen, sier Meland Leksen.

Partene i jordbruksoppgjøret er staten og jordbruksorganisasjonene, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag (red. anm.). 

Skiller ikke norsk fra import

Kort fortalt omtaler den kommende rapporten norsk økologisk jordbruksproduksjon og omsetning av økologisk mat i forbrukermarkeder i Norge, uavhengig av opprinnelse. Nielsen-tallene vil føre til en forbedring på sistnevnte, avgrenset til dagligvarehandelen, understreker rådgiveren.

– Tallene sier ingenting om norsk matproduksjon og de skiller ikke mellom norskproduserte og importerte matvarer, presiserer Mikael Meland Leksen. 

Årets bruk av analysebyrå til øko-statistikk er altså noe nytt, og det skjer etter misnøye med tidligere øko-statistikk.

Etter at Landbruksdirektoratet hadde presentert sin statistikk over produksjon og omsetning av økologiske jordbruksvarer for 2023 i midten av mars 2024, var nemlig både Økologisk Norge og Kolonihagen nokså kritiske. 

Mens førstnevnte mente at øko-tallene ikke gir et korrekt bilde av markedssituasjonen, mente Arnt Ove Dalebø Englund, innovasjonsdirektør i Kolonihagen, at direktoratets statistikk gir et feilaktig bilde av hvordan økologisk matproduksjon i Norge faktisk utvikler seg. 

I mai i fjor inviterte Landbruksdirektoratet til dialog om rapporteringen av øko-tallene, med løfte om å lytte til innspillene. Siden det har direktoratet sett på hva som må til for å sikre bedre tall over produksjon og omsetning av økologiske jordbruksvarer i Norge.

Meland Leksen understreker at Landbruksdirektoratet satte pris på både møtet og innspillene bransjeaktørene kom med for å få til en bedre øko-statistikk.

– Det var viktig slik at vi bedre kunne forstå hvilken betydning vår årlige rapport har for næringen, sier han til Økologisk24.

I forrige uke møtte direktoratet representanter for de tre store dagligvarekjedene, Økologisk Norge, Debio og Kolonihagen for å høre om deres opplevelse av økomarkedet i 2024. Også Stiftelsen Norsk Mat og Oda var invitert, men de deltok ikke.

– Viser mer av øko-markedet

Med bruk av analysebyrå burde mye ligge til rette for at årets rapport over omsetning av økomat gir et noe bedre og bredere grunnlag for planlegging.

– 2024-statistikken dekker mer av øko-markedet, og den vil gi rikere data, forklarer Mikael Meland Leksen.

Det vil si at den vil inneholde flere varegrupper og en fylkesvis oversikt over omsetning av økologisk mat, samt hvor mye det økologiske utgjør av dagligvarehandelen totalt. Som tidligere vil tallmaterialet også si noe om øko-produksjonens andel av landets totale matproduksjon.

– Til grunn ligger fortsatt tallene fra de tre største dagligvarekjedene, men årets rapport vil dekke mer av det norske øko-markedet enn tidligere, forsikrer rådgiveren.

Det gjenstår imidlertid et stykke arbeid før rapporten inneholder alt det den burde. Landbruksdirektoratet jobber med flere områder for at tallmaterialet skal bli mer komplett i årene framover, sier Mikael Meland Leksen.

Hvor mye økologisk mat som importeres, vil direktoratets 2024-rapport for eksempel ikke ha tilfredsstillende tall på. Det skyldes rett og slett tekniske utfordringer som varekoding, forklarer han.

Rapporten inneholder heller ikke tall over direktesalg fra lokale produsenter som selger direkte fra gård eller via REKO-ringer, understreker rådgiveren. 

– Vi kommer til å jobbe videre med forbedringer, sier han.

• LES OGSÅ: Imponerende salgsøkning for norsk lokal mat og drikke