Jordbruksoppgjøret 2024
Partene uenige om
produksjonstilskudd til birøkterne
Jordbruksoppgjøret inneholder også forhandlinger om birøkt.
Mens partene er enige om beløpet til opplysningsordningen for honning,
står de et stykke fra hverandre om størrelsen på produksjonstilskuddet.
Økologisk24 har gått gjennom bondeorganisasjonens krav og statens tilbud i årets jordbruksoppgjør. Når det gjelder birøkt har bøndene fremmet to krav:
- husdyrtilskuddet økes med 200 kroner fra kr 859 til 1.059 kroner per bifolk. Det utgjør et produksjonstilskudd på 10,1 millioner kroner.
- videreføring av 1,5 millioner kroner til Norges Birøkterlag for å finansiere en opplysningsordning for honning og andre bieprodukter gjennom MatPrat.
Midlene settes av gjennom avsetningstiltak for grøntproduksjon.
Staten svarte ved å tilby bondeorganisasjonene halvparten i økt produksjonstilskudd/husdyrtilskudd, altså en økning på 100 kroner per bifolk. Men sa ja til de 1,5 millionene til birøkternes opplysningsordning som bøndene krevde i utgangspunktet.
Norsk honning klarer ikke å konkurrere prismessig med importert honning
Her er det altså snakk om krav og tilbud på forhandlingsstadiet. Partene har tid til 16. mai til å bli enige.
Gode forutsetninger for birøkt
Norge har gode forutsetninger for birøkt, skriver bøndenes forhandlingsutvalg i sitt krav. Det er snakk om friske dyr, og det kan røktes over hele landet.
Næringen egner seg dessuten godt som tilleggsnæring, men den årlige produksjonen varierer mye, og det er stor økonomisk usikkerhet for inntekt, påpeker bøndene.
Mer sårbar økonomisk
De siste årene har en stor kostnadsøkning for innsatsfaktorer gjort birøkteren mer sårbar økonomisk. Produksjonen av honning varierer mye, og avhenger blant annet av blomstringsforhold hos trekkplantene, temperatur og nedbør.
Det er derfor behov for å avlaste birøkternes risiko gjennom økning i bifolktilskudd, understreker forhandlingsutvalget, men er så langt bare blitt møtt halvveis økonomisk.
Pollinering har en betydelig verdi
Relaterte artikler
-
Skuffet over partenes tafatte satsing på økologisk matproduksjon
-
God avtale for birøkterne, men to viktige krav gjenstår
-
Enige om ny jordbruksavtale: Småbrukarlaget er skuffet
-
«Det store norske Grøntløftet» skal få oss til å spise sunnere – nå kommer pengene
-
Kan regne med økte statlige bevilgninger
-
Bøndene og staten enige om forhandlinger
-
Håper på enighet om tallfestede økomål
I tillegg til å produsere honning, skaper honningproduksjonen betydelige verdier for norsk landbruk gjennom pollinering av frukt, bær og oljevekster, fremhever bøndene i sitt krav til staten.
Pollineringsverdien utgjør trolig mer enn 230 millioner kroner (beregnet i 2022). Birøkt bidrar også til pollinering av ville vekster og dermed artsmangfoldet.
Arealet av norske nyttevekster tilsier et behov for rundt 70.000 bifolk til pollinering, mens det i dag finnes rundt 50.000 bifolk, fordelt på 4.000 birøktere. Av disse var det i fjor 1.119 birøktere som søkte om produksjonstilskudd, heter det i kravet i årets jordbruksoppgjør.
Under halvparten norskprodusert honning
I 2022 omsatte Honningcentralen 1.176 tonn honning, der kun 44 prosent var norskprodusert.
«Norsk honning klarer ikke å konkurrere prismessig med importert honning. I dag er en derfor helt avhengig av markedets preferanse for norsk honning», poengterer jordbrukets forhandlingsutvalg.