Økologi – det gåtefulle samspillet i naturen

Denne artikkelen er tidligere blitt publisert i Samtiden 3-2024 som hadde økologisk matproduksjon som tema. Medier og Ledelse har fått støtte til et prosjekt som blant annet innebærer at flere publikasjoner setter økologi på dagsorden i år.

Ordet økologi betyr læren om samspillet i naturen. Selv har jeg vokst opp i nærkontakt med naturen, og har alltid vært glad i å være ute i det fri. Jeg har også likt å lære om naturen, og etter gymnaset ville jeg studere biologi.

På 60-tallet ble vi rystet av avisartikler om hvordan sprøytemiddelet DDT skadet fuglenes formeringsevne. Blant forskere hadde dette lenge vært kjent, men Rachel Carson var den modige som brakte kunnskapen frem i offentligheten med boken Silent spring.

Sprøytemiddelindustrien finansierte mye av datidens forskning og hadde dyktige advokater. En slik bok kunne derfor skape problemer for karrieren. I fjor leste jeg den nylig oversatte boken Den tause våren og oppdaget at dette fremdeles var en bok som ga mange gode eksempler på det avanserte samspillet i naturen og hvordan dette kan ødelegges av menneskelig aktivitet.

Etter å ha innhentet de nødvendige forkunnskapene i fysikk og kjemi, begynte jeg på biologistudiet i 1974. Jeg valgte alle kursene som inneholdt ordet økologi, men ble skuffet. Jeg lærte selvsagt mye viktig om produsenter, næringskjeder og nedbrytere, om overgjødsling av vassdrag og at avrenning fra jordbruk og tilførsel av kloakk kunne sette fart på algeveksten. Når algene deretter døde og råtnet, kunne det bli mangel på oksygen slik at vi fikk stinkende vann og fiskedød.

Vi lærte mye om sur nedbør, og i humanøkologien lærte vi allerede da om drivhuseffekten. En grad stigning av temperaturen kunne bidra til forskyvninger av Afrikas regntidsystemer, og dermed være årsak til den pågående og svært dødelige tørken i Sahel. Dette ble lansert som en mulig teori. I dag regnes sammenhengen mellom temperaturstigning og klimaforstyrrelser som et faktum.

Jeg ble også interessert i skogenes suksesjoner. En skog er ikke stabil, den vokser opp og dør, og nye trær vokser opp og dør. For 100 år siden fredet min oldefar et stykke blandingsskog som han opplevde som spesielt vakker. 

I dag står det bare noen digre grantrær igjen, rundt omkring ligger det døde stammer på en flate og i kantene skyter det opp ny blandingsskog tett i tett. Det er spennende å følge utviklingen og se om den gamle vakre blandingsskogen noen gang kommer tilbake.

Eugene P. Odums lærebok Fundamentals of ecology innholdt mange begreper – navn på ulike deler av naturen og grunnleggende økologiske prinsipper. Det ble langt flere begreper i denne og i andre bøker enn vi hadde behov for. På den tiden var hovedfag et langt større prosjekt enn dagens masteroppgaver, og de fleste studentene holdt på i mange år før de forhåpentligvis ble ferdige.

Et hovedfag innebar å fordype seg i et snevert område, men jeg var mer opptatt av en helhetsforståelse som omfattet både samfunn og natur. Etter fire år på universitet, opplevde jeg at hodet var fullt av spørsmål som ingen stilte. Jeg hadde behov for kontakt med virkeligheten. Det endte med at jeg levde to og et halvt år i et jordbrukskollektiv på øya Rott. Her arbeidet vi med sauer, grønnsaker, kompost, traktor og mye annet som var totalt ukjent for en akademiker.

I studietiden var dataalderen i sin spede begynnelse, selv om det fremdeles innebar punching av hullkort. Dette åpnet opp for å lage matematiske modeller av naturen. Man kunne beregne hva som kunne skje hvis man varierte ulike faktorer. Jeg opplevde at disse modellene reduserte naturen til noe mekanisk. 

Dette samstemte med det grunnleggende livssynet som gjennomsyret hele det naturvitenskapelige studiet. Naturen ble betraktet som en avansert mekanisme som man håpet å kunne gjennomskue fullstendig. Dette stred mot min naturopplevelse. For meg var naturen et helhetlig og levende vesen. Naturen var en kunstner som frembrakte ufattelig skjønnhet og harmoni.

Jeg har ikke noe imot naturvitenskapen. Den har sin betydning i å utvikle klar tenkning og eksakt kunnskap om materielle faktorer, men i forhold til å kunne gi innsikt i selve livet, kommer den til kort. Dagens naturvitenskap har ingen innsikt i hva liv i seg selv egentlig er. Den kjenner bare vilkårene for og de ytre kjennetegnene på liv. De gåtefulle spørsmålene om livets opprinnelse og utvikling blir totalt oversett og skjult bak enkle forklaringer som ikke tilfredsstilte min kritiske sans.

Dette førte meg til dypøkologien til Arne Næss hvor essensen er at alt levende har egenverdi, både de ulike organismene og naturområdene. Dette er et budskap som har truffet mange menneskers sannhetsfølelse og skapt viktig engasjement. Men hvis man bare sier at det er slik og ikke kan forklare hvorfor, kan det lett bli et dogme som blir uten tilstrekkelig kraft til å stå opp mot de økonomiske interessene.

For å forstå mer av naturens egenverdi ble det tidlig tydelig for meg at vi trengte en innsikt som strakte seg ut over det rent materielle. Arne Næss ville ikke være med på å søke i den retningen. Den samtidige filosofen Hjalmar Hegge viste derimot større åpenhet for å se naturen ut fra et spirituelt perspektiv. Han ble en viktig støtte for mitt videre undersøkende arbeid. I hans doktoravhandling som er utgitt med tittelen Frihet, individualitet og samfunn, argumenterte han også for nødvendige endringer av det økonomiske systemet.

Økologisk jordbruk

På midten av 80-tallet ble betegnelsen økologisk jordbruk lansert, og vi kunne kjøpe Debio-merkede matvarer som var garantert økologisk dyrket. Dette ga en rystelse i det naturvitenskapelige miljøet, fordi disse dyrkningsformene ikke ble godkjent av autoritetene i den naturvitenskapelige økologien. Akademikerne opplevde at deres økologibegrep ble stjålet og misbrukt. 

I mange år kom det heftig kritikk av økologisk jordbruk fra enkelte forskere på Landbrukshøyskolen på Ås. Jeg deltok der på en debatt og presenterte flere forsøk som viste at økologisk dyrkede produkter ga økt fruktbarhet hos husdyr. Men en av professorene svarte: «Du kan alltid finne en undersøkelse som kan understøtte ethvert standpunkt.» Dette er riktig, og for meg er det et eksempel på hvor kompleks naturen er. Alle undersøkelser viser noe interessant.

For å kunne trenge dypere inn i denne problematikken, må vi kjenne til opprinnelsen til det som kalles det økologiske landbruket. Vi må helt tilbake til 1920-tallet da kunstgjødselen, det vil si fabrikkframstilt nitrogengjødsel, gjorde sitt inntog.

I India arbeidet den engelske jordbruksforskeren Albert Howard med hvordan vi kan bruke organisk avfall på en bedre måte. Han lærte mye av de indiske bøndene om kompostering og utga i 1940 boken Et jordbrukstestament. Howard observerte at denne jordbruksformen ga en mer fruktbar jord, og registrerte en økende sunnhet hos husdyrene. Han mente derfor at mat som var dyrket på denne måten, også ville styrke menneskers helse.

Howards arbeid ble videreført av den engelske forskeren Eve Balfour, som ga ut den bestselgende boken The living soil. Boken bygget på en studie hvor de sammenlignet ulike dyrkningsformer fra 1947 til 1969. 

I USA og Frankrike ble også ulike forskere inspirert av den økologisk tenkningen. Det ble utviklet flere ulike metoder hvor man ikke benyttet kunstgjødsel og sprøytemidler. Disse metodene var tilpasset lokale forhold og hadde ulike navn som ofte inneholdt organisk eller biologisk. 

I Norge ble det en viss oppslutning om Hans Müllers metode, som ble kalt organisk biologisk. Dens ivrigste talsmann var Ivar Torp fra Sarpsborg.

Parallelt med dette oppstod det biologisk-dynamiske jordbruket i Tyskland. Rudolf Steiner hadde som Howard observert at husdyrenes fruktbarhet var avtagende. Det samme gjaldt jordens vitalitet, og han hevdet at matvarene ikke smakte slik de gjorde i hans ungdom. 

Ut fra sin spirituelle innsikt, mente han også å se at menneskenes vilje også var i ferd med å bli svekket, det vil si menneskets evne til å gjennomføre en beslutning. Noen bønder ba Rudolf Steiner om råd til hvordan de kunne utvikle jordbruket i riktig retning. I 1924 holdt han åtte foredrag som er utgitt med tittelen Landbrukskurset.

Det biologisk-dynamiske jordbruket bygger på en omfattende forståelse av at virkeligheten ikke bare består av materielle faktorer, men at også ikke-materielle forhold har en vesentlig virkning. Første gang jeg leste boken, virket den totalt uforståelig, men det sto noe om hva liv egentlig er, og det besvarte noen av spørsmålene jeg hadde med meg fra universitet. Det er ikke mulig her å gi noe fullstendig innblikk i et natursyn som er langt mer omfattende og komplekst enn det naturvitenskapelig. Men det er ikke noen motsetning mellom de naturvitenskapelige realitetene og Rudolf Steiners antroposofi. Jeg opplever at de to utfyller hverandre.

Den første biologisk-dynamisk gården i Norge ble startet på Sletner i Indre Østfold i 1930. Senere har det kommet flere gårder til og de kjennetegnes ved de driver med kompostering og vekstskifte med nitrogenfikserende belgvekster. De har husdyr som er tilpasset gårdens størrelse slik at gården kan ligne et sluttet økosystem. Siden gårdene sendte ut produkter til forbrukerne, hevdet de naturvitenskapelige forskerne at jorda vil tappes for viktige mineraler. Men her kommer vi til det virkelige gåtefulle. 

Rudolf Steiner anbefalte å prøve ut noen spesielle preparater som skulle stimulere livskreftene sik at plantene i større grad ble i stand til å hente det de trengte fra undergrunnen. Nitrogen hentes inn fra luften gjennom belgvekstene. Hvis situasjonen krever det, er det tillatt å hente inn fosfater og andre mineraler fra utenverden. En usunn gård kan trenge litt ekstra for å komme i gang.

Steiners preparater kan betraktes som homeopatisk medisin eller hvit magi, men i de siste årene har de vist spesielt positive virkninger i vindyrkingen. Biologisk-dynamisk vin er anerkjent for sin kvalitet. Det biologiske-dynamiske jordbruket forutsetter både tradisjonell jordbrukskunnskap og de spirituelle perspektivene fra Rudolf Steiners antroposofi, men først og fremst at bøndene våkent iakttar livet på gården og tar dette med i et «meditativt arbeid». Det betyr at bøndene skal utvikle en sikker intuisjon for hva som er det riktige for hver enkelt gård. Et grunnprinsipp i dette jordbruket er at hensynet til matjord og husdyr ikke må gå på bekostning av kortsiktig økonomisk fortjeneste.

Ehrenfried Pfeiffer var en av Rudolf Steiners viktigste jordbrukselever, og i 1936 ga han ut boken Jordens fruktbarhet. Den òg viste en økologisk innsikt som var langt forut for sin tid og ble en bestselger.

Organisering

På slutten av 70-tallet fantes det et tyvetalls norske gårder av ulik størrelse som drev biologisk-dynamisk. Samtidig fantes det noen bruk som dyrket organisk biologisk. Det var liten kontakt mellom de to miljøene. Men i og med at det ulike steder dukket opp annonser for biologiske produkter, oppsto det et behov for en felles merking og kontrollordning. Sammen med noen Ås-studenter som var aktive i den organisasjonen som i dag heter Økologisk Norge, begynte et aktivt samarbeid som var rettet mot myndighetene. I tillegg til en merkeordning ønsket både bønder og forbrukere, økonomiske støtteordninger til dette pionerjordbruket som var mer arbeidsintensivt enn det tradisjonelle. I dette arbeidet ble det behov for en felles betegnelse både på jordbruksdriften og på produktene. Tidligere hadde alternativt jordbruk vært brukt og flere muligheter ble nevnt, men man endte opp med betegnelsene økologisk jordbruk og økologisk dyrket.

Vi var en liten gruppe idealister som begynte å planlegge hvordan dette kunne gjennomføres i praksis, hvordan merket skulle se ut og hvordan en kontrollordning kunne finansieres. Ikke mange årene etter, ble dette forvandlet til den statsfinansierte bedriften Debio, og reglene ble forbundet med reglene i EU og den internasjonale organisasjonen IFOAM.

Vi var fornøyd med at vårt arbeid ble en del av en internasjonal trend.

De som kjøper økologiske produkter, har dermed en garanti for at produktene er dyrket innenfor et bestemt regelverk. Men dette regelverket er ikke en oppskrift for hvordan bonden skal dyrke. På mange områder kan det oppleves rigid og stå i motsetning til intensjonen i det biologisk-dynamiske jordbruket der målet er å finne den beste dyrkningsformen for hver enkelt gård.

I det siste har vi fått det som kalles regenerativt jordbruk, og som primært har som mål å ivareta og utvikle et levende matjordlag. Dette har ikke like strenge begrensinger og heller ingen merkeordning for markedet.

Kvalitet

Et mye debattert spørsmål er om økologiske produkter har høyere kvalitet enn de konvensjonelle. Dette er et komplekst spørsmål, fordi kvaliteten på et jordbruksprodukt vil avhenge av mange ulike faktorer som jordsmonn, om den aktuelle sorten er tilpasset de lokale forholdene, hvordan været var i dyrkingssesongen, om det ble tilført tilstrekkelig med vann, om veksten ble høstet på riktig tidspunkt, av lagringstid og lagringsforhold og ikke minst av bondens faglige innsikt. En bonde som kun legger om driften for å få økonomisk støtte og bedre betalt for produktene, har ikke alltid de nødvendige kunnskapene.

Et annet spørsmål er hva kvalitet er. Vi har trenede smakspaneler og vi har målinger av ulike næringsstoffer, antioksidanter, mulige rester av sprøytemidler og naturlige giftstoffer. Men hva med Rudolf Steiners krav om at maten skal styrke menneskets viljesliv, hvordan skal man måle det? Det er selvsagt visse næringsstoffer som er viktige, men ifølge Steiner ligger livskreftene skjult i forholdet mellom stoffene.

Min interesse for dette jordbruket startet midt på 70-tallet da jeg kjøpte noen italienske gulrøtter som var totalt uten smak. Jeg hadde en sterk opplevelse av at det ikke var mat, men kun et slags fyllstoff. Siden har jeg stort sett levd på økologisk dyrkede produkter. 

Jeg opplever ofte at de smaker bedre og har også en anelse av at de gir meg mer. Det er selvsagt ikke alltid slik. Det dreier seg om en subjektiv opplevelse, men den understøttes av at mange mesterkokker velger økologiske produkter. Dette er mennesker med en høyt utviklet sans for kvalitet. Jeg oppfordrer folk til selv å oppøve sin kvalitetssans og gjøre erfaringer på dette området. En kan da ikke bare sanse matens virkninger i øyeblikket, men må også vurdere allmenntilstanden neste dag og over en lengre tidsperiode,

For meg og mange andre er de miljømessige aspektene vel så viktige som de personlige. Vi ønsker å støtte et jordbruk som har som mål å øke det viktige humuslaget og ikke spre giftige sprøytemidler. De restene vi får i oss med maten er neppe sunne. Viktige insekter dør av sprøytemidler og det kan igjen bidra til å redusere fuglebestanden. I Danmark er husholdningene avhengige av å drikke grunnvann, men nede i dette vannet renner både sprøytemiddelrester og nitrat. Det er derfor ikke så merkelig at danskene kjøper langt mer økologiske produkter enn vi nordmenn.

Dyrevelferd

På de økologiske gårdene kommer alle husdyr ut i frisk luft. Hønene sparker i jorda slik det ligger i deres instinkt å gjøre. Griser får også grave opp røtter og rulle seg i søla. Hensynet til dyreholdet har blitt en viktig grunn til at mange kjøper kjøtt og melkeprodukter fra disse gårdene. Her kommer det igjen til en konfrontasjon med naturvitenskapen, fordi denne ikke kan påvise at de innestengte og ofte svært trangbodde husdyrene virkelig lider. Men et hvert medfølende menneske kan ha en klar opplevelse av at dyr som får boltre seg i det fri, har et mye rikere liv. Vi bør derfor undersøke hva disse følelsene prøver å si oss.

Vi kan ikke påvise fysisk at mennesker i fengsel virkelig lider. Jeg så derimot at noen av mine kriminelle ungdomsvenner var langt sunnere da de kom ut av fengselet enn da de ble puttet inn. Men hvis du hadde spurt dem, ville de neppe referert til fengselsoppholdet som en givende tid. Problemet er at vi ikke kan spørre dyrene. Derfor har vi tillatt oss å konsentrere dem i fabrikklignende bedrifter. Vi har latt snevre økonomiske hensyn bestemme.

Det er et stort spørsmål om hva et dyr er og hvilken oppgave de har i naturen. Hva betyr det for oss, dem og naturen som helhet at de får bruke og utvikle sine instinkter? Kanskje vil vi med en utvidet naturforståelse i fremtiden, kunne oppdage at det har en dypere mening at laksen får svømme fritt i havet og bevege seg oppover elevene. Dagens laksemishandling i merder langt kysten vil da måtte ta slutt. Laksen fôres i dag med soya fra Brasil. Det er et spørsmål om disse dyrkingsarealene har fortrengt regnskog eller om de bedre kunne vært brukt til å dyrke mat til mennesker. Det betyr at oppdrettslaksen kan være en økologisk belastning på naturmiljøer i andre land.

Dypere naturforståelse

Vi trenger en dypere naturforståelse for virkelig å forstå dyrene og samspillet i naturen. Dette har fått flere til å spørre om hva vi kan hente av kunnskap hos folkegrupper som har levd og fortsatt lever i nærmere kontakt med naturen, såkalte urfolk. De fleste av disse har et spirituelt natursyn. Fra tradisjon og gjennom sine sjamaner, har de bevissthet om krefter og vesener som virker i naturen og som kan lære oss hvordan vi best kan samarbeide med den.

En av mine samiske venner fortalte at samene har kunnskap om småfolket, men dette er ikke noe de snakker høyt om. Antagelig fordi det vil oppleves som useriøst eller overtro i et samfunn som er gjennomsyret og begrenset av dogmet om at det materielle er det eneste virkelige. Arbeidsområdet til dagens naturvitenskap er riktignok det materielle, men det bør ikke begrense oss som mennesker i å oppdage at virkeligheten kan være noe mer. 

Det beste utgangspunktet for et slikt arbeid er undring og et aktivt forhold til alt det gåtefulle i naturen. Vi kan også hente begreper og nye perspektiver fra spirituelle kilder som Rudolf Steiners antroposofi. Men det er ikke enkelt å utvikle en felles og klar forståelse av den ikke-fysiske delen av virkeligheten.

Mangfoldig gruppe av øko-tilhengere

Det er en mangfoldig gruppe mennesker som i dag er opptatt av økologisk jordbruk og økologisk dyrket mat. For noen handler det kun om naturvitenskap og sosiale perspektiver. Andre har en sterk indre opplevelse av at disse gårdene og produktene representer en viktig motvekt til de drepende konsekvensene av kortsiktig økonomisk og materialistisk tenkning. En tredje gruppe er de som bevisst tilstreber innsikt i den ikke-fysiske delen av virkeligheten, for å forstå mer av samspillet i naturen og mellom mennesker og natur.

Uansett hvilket økologisk perspektiv en arbeider ut ifra, er det åpenbart at dagens markedsøkonomi er den største årsaken til ødeleggelsene av naturen. Det har derfor oppstått en internasjonal bevegelse som arbeider for det som kalles økologisk økonomi. Her utvikler de teorier om hvordan vi skal kunne løsrive økonomien fra begjær og krav om uendelig økonomisk vekst. 

Målet er å utvikle et system med rettferdig fordeling og ivaretagelse av det økologiske samspillet i naturen. Ove Jakobsen har nylig utgitt en oversikt over de viktigste av disse tenkerne i en norsk bok med den tittelen 55 shades of green. Flere av disse tenkerne har også inspirert til en mer naturvennlig livspraksis.

Skal vi verne samspillet i naturen, er det vesentlig å ivareta mangfold. Men til dette mangfoldet hører også de mange ulike tankene, erfaringene og følelsene som lever blant oss mennesker.