Fant plantevernmidler i norsk honning: 
foreslår omfattende kartlegging

I en ny undersøkelse har NIBIO funnet forhøyede verdier av ugrasmidlet klopyralid i honningprøver som er blitt samlet  inn i Norge, skriver instituttet på sine nettsider. 

I 10 av 22 innsamlede prøver av norsk honning ble det påvist forhøyede verdier av klopyralid. Dette tilsvarer 45 prosent av prøvene, nesten halvparten. Klopyralid er et aktivt stoff i ugrasmidler som ofte brukes i rapsåkre.

Forskerne samlet også inn 30 honningprøver som ble testet for innhold av plantetoksiner (pyrrolizidin-alkaloider (PA)). Dette er giftige stoffer en rekke villblomster selv produserer for å forsvare seg mot beiting. Mindre mengder av PA ble funnet i 20 prosent av prøvene.

Brukes i ugrasmiddel i rapsåkere

– Honning kan forurenses av ulike naturlige og menneskeskapte kjemiske forbindelser, noe som kan utgjøre en helserisiko for forbrukerne. Plantevernmiddelrester i honning skyldes at det finnes rester av plantevernmidler i blomstenes nektar og pollen, i vann og i andre næringsstoffer som biene samler inn, forklarer Zahra Bitarafan som er forsker ved NIBIO. 

Rapsåkere er blant bienes viktigste kilder til nektar og pollen. Men disse sprøytes ofte med ugrasmidler som inneholder klopyralid.

Klopyralid er et systemisk stoff, som kan forurense nektar og pollen, og derfor honning, dersom det sprøytes før blomstring.

– Stoffet har ingen negativ effekt på raps i anbefalt dose, men det kan bli værende i jorda i opptil 64 dager før det brytes ned. Derfor kan det være klopyralid i jorda når rapsplantene utvikler blomster, og plantene kan kontinuerlig ta opp virkestoffet fra jorda, forteller forskeren.

Dette kommer i tillegg til den mengden virkestoff som planten har absorbert under påføring av sprøytemiddelet. Noe av dette kan også forventes å ende opp i blomstenes nektar og pollen, påpeker hun.

Overskrider EU-grenser

Prosjektet var i utgangspunktet målrettet mot honningkuber som ble plassert ut direkte ved rapsåker. Det var imidlertid ikke mulig å få nok birøktere til å plassere ut kuber ved rapsåker, så det ble hentet inn honningprøver fra andre kilder i tillegg.

Bitarafan forteller at det i flere av honningprøvene ble påvist klopyralid i mengder som overskrider EUs nåværende aksepterte maksimalnivå.

– Dette gjaldt 10 av 22 honningprøver. Fem av disse var produsert nær klopyralidbehandlede rapsåkre, to var produsert nær økologiske åkere, to ble levert av frittstående birøktere, og én ble kjøpt på et supermarked.

– I ettertid fant vi ut at bikubene som lå nært økologiske åkere og hadde høyt innhold av klopyralid, også hadde klopyralidbehandlede rapsåkere i nærheten. Å plassere en bikube like ved en økologisk åker garanterer ikke honning uten sprøytemidler, ettersom honningbier kan fly lange avstander i næringssøk, slår forskeren fast.

Når bier samler pollen og nektar fra PA-produserende planter som for eksempel landøyde og agurkurt, kan også honningen bli forurenset av dette stoffet. Blomsterhonning til PA-analyse ble levert av birøktere langs kysten av Sørlandet og Østlandet.

– PA ble funnet i 20 prosent av prøvene, men hovedsakelig i små mengder. En prøve inneholdt imidlertid en større mengde, sier forsker Marit Almvik, som har analysert og vurdert PA-funnene.

Norsk blomsterhonning kan ha et generelt lavere PA-innhold enn honning fra lenger sør i Europa, på grunn av lavere forekomst av PA-produserende ugras i Norge.

– Men slikt ugras, inkludert landøyda, er på fremvekst i Norge, så forurensing med PAs i mat og fôr er noe vi trenger mer kunnskap om fremover, poengterer Almvik.

Økonomiske konsekvenser

I 2017 ble det for første gang funnet rester av klopyralid over den tillatte grenseverdien i dansk honning. Også i andre land er det gjort lignende funn.

– Så langt har vi visst lite om innholdet av disse stoffene i norsk honning, sier Marit Almvik og forteller at NIBIO fikk støtte fra Landbruksdirektoratet i 2023 til å gjennomføre denne undersøkelsen. 

–  Målet var å se om vi fant disse fremmedstoffene i honning fra bikuber som sto nært rapsfelt som sprøytes med klopyralid, eller som står i områder der det dyrkes agurkurt eller der PA-produserende planter som for eksempel landøyde og åkersvineblom er vanlige, opplyser hun.

– For høye verdier av plantevernmidler i rapshonning kan få alvorlige økonomiske konsekvenser for birøkterne. Derfor er det viktig å få kunnskap om virkningen av sprøyting med klopyralid under norske forhold, understreker Almvik.

– Birøktere som er økonomisk avhengige av salg av rapshonning, kan potensielt miste en stor del av inntekten sin. Dersom birøkterne må legge ned fordi de ikke får solgt honningen sin, kan dette få betydelige konsekvenser for pollinering av alle slags avlinger, frukttrær og ville planter.

Må kartlegge mer

– Resultatene fra undersøkelsen viser at vi nå trenger en omfattende kartlegging av fremmedstoffer i norsk honning og pollen samlet av honningbier, sier Bitarafan.

– Særlig fordi det er en helserisiko knyttet til klopyralid og spesifikke planteproduserte giftstoffer, understreker hun.

Forskeren foreslår også å teste ulike sprøytetidspunkt før blomstring i raps, for deretter å teste konsentrasjonen av ugrasmidler i honning.

– Da kan vi sette en ny tidsfrist for behandling med klopyralid, slik at vi kan unngå forurensing av nektar, pollen og honning, understreker hun.