
Mattilsynet
Ingen funn av bakterien MRSA i norske svinehold på fem år
Hvert år kartlegger Mattilsynet og Veterinærinstituttet forekomsten av MRSA – meticillin-resistente stafylokokker hos svin. Heller ikke i 2024 ble det påvist bakterier i norske svinehold.
«Det viser at Norge har lykkes med å forebygge introduksjon og etablering av bakterien som er motstandsdyktig mot flere typer antibiotika», skriver Mattilsynet i en pressemelding.
I 2024 analyserte Veterinærinstituttet prøver fra totalt 626 svinehold, uten å gjøre funn av bakterien. Av disse var det 66 avlsanlegg, 11 nav i purkeringer og 21 av de aller største smågrisproduserende anleggene. De resterende 528 var slaktegrisbesetninger. Prøvene ble tatt ut av Mattilsynet.

Dermed er det ikke blitt påvist MRSA hos svin i Norge siden 2019.
– Det bekrefter at vi har lykkes med å hindre bakterien i å etablere seg i norsk svinehold. Det er avgjørende for både å opprettholde god dyre- og folkehelse og å sikre trygg matproduksjon i Norge, understreker Anne Marie Jahr, seksjonssjef for dyrehelse i Mattilsynet.
Personer med nedsatt immunforsvar er utsatt
MRSA er en stor utfordring i helsesektoren verden over. Bakterien kan ha alvorlige konsekvenser for mennesker med nedsatt immunforsvar.
I 2014 innførte Norge som eneste land i verden en ambisiøs strategi for å hindre at svinehold skulle bli en kilde til smitte hos mennesker.
Bakterien fører sjelden til sykdom hos svin, men dyrene kan likevel være friske smittebærere til andre dyr og til mennesker.
Anne Marie Jahr, Mattilsynet
Strategien handler om å forebygge og forhindre etablering av MRSA i svinepopulasjonen gjennom systematisk kartlegging, forebygging og bekjempelse ved påvisning.
– Bakterien fører sjelden til sykdom hos svin, men dyrene kan likevel være friske smittebærere til andre dyr og til mennesker. Disse bakteriene er vanskelig å behandle med antibiotika og kan være farlige for personer med nedsatt immunforsvar, forklarer Anne Marie Jahr.
Berømmer næringen
Les flere artikler om dyrevelferd og smitte
-
Kan ikke utelukke at storfetuberkulose finnes i landet
-
Norsk lakseoppdrett sliter fortsatt med alvorlige helseutfordringer
-
Fortsatt radioaktiv forurensing i norsk honning snart 40 år etter Tsjernobyl-ulykken
-
Bekreftet: Økologiske alfalfaspirer var kilden til landets største salmonellautbrudd på over 40 år
Ifølge seksjonssjefen spiller næringen en avgjørende rolle i å hindre spredning av smitte fra mennesker til dyr – både gjennom gode smittevernrutiner, og ved å redusere sannsynligheten for videre spredning under dyretransport.
– Vi har de siste årene fått mer kunnskap om smitteveier og utbredelse som har gitt målrettede og effektive tiltak. Kombinert med næringens egne forebyggende tiltak får vi gode resultater, mener Jahr.
– Sporing av smitte viser at de utbruddene vi har hatt i Norge tidligere, ofte stammet fra røktere og andre som jobber på gårdene. Vi har derfor satt inn tiltak som skal hindre at mennesker tar med seg antibiotika-resistente bakterier inn i dyrehold, opplyser Mattilsynets seksjonssjef for dyrehelse.
Testing av alle som arbeider i svinehold og bedre generelle smitteverntiltak, som bruk av hansker, masker og overtrekksdrakter, har bidratt til å holde forekomsten av bakterien nede.
«Målet om å forhindre etablering av MRSA i norske svinehold videreføres for å bevare den gode statusen og unngå at svinebesetninger blir et smittereservoar for mennesker», forsikrer Mattilsynet i pressemeldingen.
– Vi må også framover følge situasjonen tett og fortsette det konstruktive samarbeidet med næringen for å opprettholde den gunstige situasjonen vi i fellesskap har oppnådd, understreker Anne Marie Jahr.