De høyeste nivåene av det påviste radioaktive stoffet cesium ble funnet i honningen fra sørlige deler av Nordland, mens de laveste nivåene ble oppdaget i Rogaland.

Undersøkelse fra Veterinærinstituttet

Fortsatt radioaktiv forurensing i norsk honning snart 40 år etter Tsjernobyl-ulykken

Men det utgjør ingen helsefare for dem som spiser den, beroliger Veterinærinstituttet. Undersøkelsen er gjort av 170 prøver av honning, kjøpt fra norske butikker eller direkte fra produsenter.

Publisert Sist oppdatert

Som en konsekvens av eksplosjonen ved kjernekraftverket i ukrainske Tsjernobyl natt til 26. april 1986, fikk fjellstrøkene i Sør-Norge, deler av Trøndelag og sørlige deler av Nordland mye radioaktivt nedfall, men også andre områder av Norge ble berørt. 

Ett av de stoffene som ble spredd etter ulykken, var cesium-137 (Cs-137), et stoff med halveringstid på 30 år. 

Til salgs på det norske markedet

Veterinærinstituttet har nå undersøkt radioaktiv forurensning i honning til salgs på det norske markedet. Resultatene viser at det fortsatt finnes radioaktivitet i form av Cs-137 i norske produkter.

Røsslyng, som er blomsten biene lager lynghonning av, er blant plantene som kan inneholde betydelig Cs-137 i forurensede områder. Planten tar opp og lagrer cesium lettere enn mange andre planter, og lynghonning hadde derfor mer Cs-137 enn andre typer honning, skriver Veterinærinstituttet i en pressemelding. 

De høyeste nivåene ble funnet i honningen fra sørlige deler av Nordland, mens de laveste nivåene ble oppdaget i Rogaland.

Likevel, honning er et næringsmiddel med begrenset konsum, og det vil ikke utgjøre noen helserisiko å spise honning fra de mest forurensede områdene, understreker Aksel Bernhoft, seniorforsker i kjemi og toksikologi ved Veterinærinstituttet.

– Cesium kan fortsatt finnes i til dels betydelige konsentrasjoner i enkelte planter og sopp og føres videre i næringskjeden til dyr og mennesker. Radioaktiv forurensning fra dette stoffet finnes også i kjøtt fra beitedyr som rein og sau i forurensede områder i Norge, forklarer han.

Honning er et næringsmiddel med begrenset konsum, og det vil ikke utgjøre noen helserisiko å spise honning fra de mest forurensede områdene

Aksel Bernhoft, seniorforsker ved Veterinærinstituttet

Derfor er naturlige kilder den største årsaken til stråling hos oss mennesker, poengterer Aksel Bernhoft.

– Naturlig radioaktivitet i mat og drikke bidrar i langt større grad til gjennomsnittlig stråledose til mennesker i Norge enn bidraget fra menneskeskapt radioaktiv forurensning. Mer enn 50 ganger mer av gjennomsnittlig stråling kommer fra naturlige enn fra menneskeskapte kilder, sier seniorforskeren.

Denne undersøkelsen er gjort av til sammen 170 prøver av honning, kjøpt fra norske butikker eller direkte fra produsenter som solgte honning i 2023 og 2024, skriver Veterinærinstituttet videre i pressemeldingen. 

– Norsk honning er trygg å spise, forsikrer Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Norges Birøkterlag.

Det har vært forsøkt å dekke ulike deler av landet. I 20 prøver av diverse utenlandsk honning ble det ikke påvist Cs-137, opplyser instituttet.

Veterinærinstituttet er involvert i overvåking og beredskap på radioaktivitetsområdet gjennom analysevirksomhet og rådgivning overfor Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Mattilsynet og Kriseutvalget for atomberedskap.

Birøkterne: – Ingen grunn til bekymring

– Norsk honning er trygg å spise. Det er ingen grunn til bekymring, understreker Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Norges Birøkterlag, overfor Økologisk24. 

Ifølge Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og Mattilsynet er det svært lav helserisiko. Nasjonale grenseverdier ble derfor opphevet 1. januar i år fordi nivåene på det radioaktive stoffet nå er svært lave og ufarlige, skriver hun i en epost. 

– Overvåkning av situasjonen skal trygge og beskytte befolkningen, og konklusjonen i rapporten er at vi trygt kan spise honning, uten bekymring. Honning er en naturlig og trygg god råvare som folk rett og slett bør spise mer av, mener Røed Meberg.

Powered by Labrador CMS