Birøkterne ber om mer penger for å få sving på honningsalget

I 2023 inngikk Norges Birøkterlag et samarbeid med MatPrat, tidligere kjent som Opplysningskontoret for egg og kjøtt. MatPrat sørger for matinspirasjon og mye informasjon og kunnskap om ulike typer mat.  

Og – MatPrat er merkenøytralt.

Hensikten med dette samarbeidet er å gi norsk honning betydelig økt oppmerksomhet og synlighet hos forbrukerne, noe som forhåpentligvis vil føre til større etterspørsel. 

MatPrat oppfattes som spesialister på omdømmebygging og markedsføring av norskprodusert mat. Nå brukes denne kompetansen til å styrke norsk honning og andre bi-produkters status og posisjon hos norske forbrukere. 

– En merkenøytral markedsføringsordning av norsk honning vil kunne løfte verdiene.  Nå når arbeidet starter, får honningen nyte godt av MatPrats kompetanse, verktøy og kanaler, sa Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Norges Birøkterlag, da samarbeidet ble lansert.

• LES OGSÅ: God avtale for birøkterne, men to viktige krav gjenstår

Norges Birøkterlag har nesten 4.000 medlemmer. Starten på samarbeidet har vært lovende, synes generalsekretæren.

– Så langt har vi gjort veldig gode erfaringer. Vi ser at det rører på seg, men vi kan gjøre mye mer, sier Røed Meberg og viser blant annet til forbrukerundersøkelsen som MatPrat har gjennomført.  

– Vi har en råvare som er gull, men det tar tid å endre folks vaner, minner hun om.

Topper birøkternes kravliste

Birøkterne ønsker derfor å styrke innsatsen på markedsfronten og ber om en dobling av det økonomiske tilskuddet til merkevarenøytral markedsføring, altså samarbeidet med MatPrat. 

Norges Birøkterlag har nettopp laget sine ønsker og krav til årets jordbruksforhandlinger, sammen med Honningcentralen, og er i ferd med å spille dem inn til de to bondeorganisasjonene – Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 

Årets tautrekking med staten begynner 26. april.

På topp ligger altså ønsket om mer penger til samarbeidet med MatPrat. Her er birøkternes krav i prioritert rekkefølge:

• videreføring og styrking av merkevarenøytral markedsføring (MatPrat) fra nå 1,5 millioner til 3 millioner kroner.
• prisjustering av produksjonstilskuddet for bifolk som for tiden er på 1.059 kroner.
• etablering av en rådgivningstjeneste for biehelse.
• avløsertilskudd over 99 bifolk à 200 kroner per bifolk. Tilskuddet skal også gi birøktere mulighet til å ha ferie og fritid, på linje med bønder som benytter seg av avløsere. Den totale rammen er beregnet til rundt 4,8 millioner kroner.

Det overordnede målet med de foreslåtte tiltakene er å sørge for økt etterspørsel av produktene som honningbiene lager og bidra til økt verdiskapning og matsikkerhet gjennom birøkterlagets og bienes pollineringstjenester, forklarer Katrine Røed Meberg.

– I år prioriterer vi altså tiltak som retter seg mot markedet, sier hun.

Rådgivningstjeneste for biehelse 

Men det er ikke alt. Norges Birøkterlag har et sterkt ønske om å etablere en statlig finansiert rådgivningstjeneste for biehelse.

Birøktnæringen opplever flere tapsbringende sykdommer og parasitter, og utfordringene må møtes med oppdatert kunnskap, poengterer generalsekretæren.

Rådgivningstjenesten skal gi birøkterne nødvendig kompetanse, støtte og veiledning innen temaet biehelse.

– Birøkten er sårbar for klimaendringer, og et endret klima med milde vintre og mer ustabile sesonger utfordrer biehelsen, forklarer Røed Meberg.

– Birøkterne må rustes til å kunne møte utfordringer med nye sykdommer og parasitter på biene for å kunne opprettholde den gode helsestatusen vi er kjent for. Det krever ressurser for å innhente ny kunnskap fra forskning og praksisfelt og formidle ut til birøkterne, legger hun til.

Stillingen ønskes knyttet opp mot Norges Birøkterlags sekretariat, som har nettverk og fagkompetanse.

En rådgivningstjeneste for bihelse vil kunne bidra til både å håndtere sykdomsutbrudd og komme med forebyggende tiltak for å unngå dem, mener hun.

– Vi må ruste oss så godt som mulig for å unngå tapsbringende sykdommer, understreker Birøkterlagets generalsekretær.

Hun legger til at birøkt, med sin pollineringstjeneste, spiller en veldig viktig rolle i matproduksjonen.

Biene er sentrale pollinatorer i økosystemet. Sammen med humler og ville bier sprer de pollen fra plante til plante og bidrar til biomangfoldet. De gjør en jobb for reproduksjonen av mange blomstrende arter. På verdensbasis er pollinatorene involvert i en tredjedel av verdens matavlinger.

Og så er honningbiene – landbrukets minste husdyr, som Røed Meberg kaller dem – matprodusenter som er med på å styrke Norges selvforsyning både med honning og ved pollinering av matplanter. Birøkt er dessuten for mange en hyggelig binæring.

• LES OGSÅ: Partene uenige om produksjonstilskudd til birøkterne