Ja, det er markedsmuligheter for økologisk produksjon i Norge

Like før helgen la Landbruks- og matdepartementet fram en rapport over sitt arbeid med bærekraftige matsystemer. Hensikten er å gi en samlet oversikt over hvor landet ligger, og peke på utfordringene framover som må løses for å gjøre norsk land- og jordbruk nettopp mer bærekraftig.

Det hele er lagt inn i en internasjonal kontekst, og da særlig EUs landbrukspolitikk som er i stadig endring.

«Det er behov for både å styrke og synliggjøre landbrukets bidrag til bærekraftige matsystemer. Ansvaret ligger både i næringen selv, i verdikjeden og hos myndigheter og politikerne, forklarer landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) i forordet.

Ett avsnitt i den 46 sider lange rapporten handler om økologisk matproduksjon. Ikke mye akkurat, men det inneholder en del viktig informasjon for øko-miljøet i landet.

Øko-strategi først fra våren av

Under kapittelet klima- og jordarbeidet i jordbruket skriver departementet blant annet om «Nasjonal strategi for økologisk jordbruk (2018–2030)».

Alt arbeid med økologisk matproduksjon baseres på denne strategien som for tiden er under revidering. Regjeringens mål er å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet, heter det i rapporten.

Mens den reviderte øko-strategien opprinnelig skulle være klar ved årsskiftet, skriver Landbruks- og matdepartementet nå at den «reviderte strategien skal gjelde fra våren 2025». 

Økologisk24 har meldt det tidligere.

Beskriver øko-utfordringene

I rapporten beskrives status og utfordringen for økologisk jordbruk på en konsis måte, samtidig som det (igjen) understrekes at «økologisk matproduksjon utgjør en del av matmangfoldet, og er en spydspiss for utvikling av bærekraftige produksjonsløsninger».

Det økologiske jordbruket er lite i Norge, både i produksjon og omsetning. Tendensen er en stagnerende og nedadgående utvikling i både produksjon og forbruk av økologisk mat, slås det fast i arbeidsrapporten.

Sentrale virkemidler for å bidra til utvikling av økologisk jordbruk ligger innenfor jordbruksavtalen, skriver departementet videre.

Øko mangler effektive verdikjeder

Og så nevnes det noen flaskehalser, problemer eller utfordringer for den økologiske matproduksjonen i Norge.

«Det er fortsatt en utfordring å etablere effektive verdikjeder for sentrale økologiske produksjoner, herunder økologisk korn og melk».

Fortsatt, skriver landbruks- og matdepartementet. Hva som hittil konkret er blitt gjort for å forbedre verdikjedene innen økomat, er ikke nevnt.

I «Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket», Meld. St. 11 (2023–2024), understrekes det blant annet at et viktig element for økt selvforsyning er å jobbe med markedsretting mot forbrukere som etterspør mat i ulike kategorier og prisklasser – herunder også økologisk mat.

Og det er håp, ser det ut som.

«Det er markedsmuligheter for økt økologisk produksjon ettersom en del av forbruket av økologisk mat er dekket av import, også varer det er mulig å produsere i Norge», slår landbruks- og matdepartementet fast.

I rapporten nevnes også andre viktige arbeidsområder som angår økologisk matproduksjon – som bærekraftig bruk av plantevernmidler, dyrevelferd og jord- og plantehelse (sidene 18 ff).

Bevisst satsing på lokalmat over lengre tid

Produksjon av lokal mat og drikke vies det også plass. Mens økologisk matproduksjon fortsatt venter på en konkret politisk satsing på nasjonalt nivå, ligger lokalmat noe mer sentral i den politiske vinden.

Det har nemlig vært en bevisst satsing på å styrke lokalmatnæringen over flere tiår, særskilt gjennom Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping, bevilget over Landbrukets utviklingsfond, skriver departementet.  

«Det er et nært samspill mellom jordbrukets primærproduksjon og lokalmatnæringen. Lokalmat bidrar til økt mangfold i mat- og drikkeproduksjonen, økt lokal verdiskaping og sysselsetting – med utgangspunkt i landbrukets ressursgrunnlag og en tettere kobling mot for brukeren», fremhever rapportskribentene.

• LES OGSÅ:  – Den enkelte lokalmatprodusent opplever at det er stor avstand mellom byråkrat og bonde

«Produksjonen og utviklingen innen lokal mat og drikke går på mange måter foran i utviklingen av bærekraftige lokale matsystemer», mener departementet.

Bedriftene er ofte små, med få ansatte, men de bidrar til lokale arbeidsplasser og å skape stolthet og omdømmebygging for sitt lokalsamfunn.

Det har etter hvert utviklet seg flere lokale og regionale markeder og salgskanaler som for eksempel Bondens marked og Reko-ringer. De bidrar til at forbrukeren kan få kjøpe produktene direkte fra dem som lager denne maten, heter det videre. 

Ser ytterligere potensial

Regjeringen ser potensial for ytterligere vekst i lokal matnæringen. Den har derfor satt seg som mål at omsetningen av lokalmat og -drikke skal nå 25 milliarder kroner innen 2035.

For å nå dette målet, er det igangsatt et arbeid med å utarbeide en strategi i form av en «oppskrift for mer lokalmat» som skal peke ut retningen for videre utvikling i lokalmat- og drikkenæringen, står det i rapporten.

• LES OGSÅ:  Interessante funn om lokalmatprodusenters behov innen salg og markedsføring