Markus Lohne Hustad: Hvem er egentlig økologisk jordbruk for? 

Markus Lohne Hustad er daglig leder i Økologisk Norge.

KRONIKK. Sånn er det nemlig i dag. I nasjonal strategi for økologisk landbruk som regjeringen la fram i 2018, står det at vi skal «produsere det markedet etterspør» av økologiske varer. 

Det skal fungere sånn at jeg, en forbruker som handler maten min på markedet, skal kunne få det jeg ønsker meg av økologisk mat. Om det er mat som kan produseres i Norge, skal mine ønsker for handlekurven informere både politikken og bonden som så skal produsere den.

Det er minst tre grunner til at Økologisk Norge krever et tallfestet økomål som alternativ:

Det første er at det i dag ikke produseres det markedet etterspør. Når jeg er i butikken, sliter jeg nettopp med å finne de varene jeg ønsker meg, økologisk og produsert i Norge. 

Du kjenner deg kanskje igjen, og kanskje du som meg tyr til Økoguiden for å finne varene du ønsker deg? 

Så, hvordan måles etterspørsel i markedet i dag?

Det er Landbruksdirektoratet som legger frem statistikken for økologisk produksjon og salg, i en årlig rapport. Her skal man kunne få oversikt over hva som selges av økologisk mat, og dermed kunne bruke dette som et verktøy for å styre produksjonen, og øke økologisk produksjon der markedet etterspør det.

Nylig skrev Kari Marte Sjøvik, kollega og prosjektleder for samarbeidsprosjektet «Landbrukets Økoløft», om «skjult etterspørsel». 

Her påpeker hun blant annet at det i norsk dagligvarebransje er blitt solgt 7 tonn økologiske epler og plommer, ifølge direktoratets øko-statistikk. 

Likevel har én enkelt bonde, Astrid Bjørnson, solgt 8 tonn med epler helt på egen hånd, og sier hun kunne ha solgt mer, hadde hun bare hatt større produksjon. 

Enkeltbønder selger altså mer enn hele dagligvarekjeder til sammen!

Poenget til Sjøvik er følgende: i statistikken, som skal vise hva «markedet» etterspør av økologisk mat, konkluderes det med at markedet for frukt ikke er godt, og at salget går ned. Men etterspørselen som eplebonden Bjørnson møter, regnes ikke med. 

Nettopp dette har Økologisk Norge påpekt flere ganger før – at statistikken som skal vise «markedet», ikke stemmer og dermed gir feil pekere for hvilken produksjon vi må ha for å møte ønskene våre.

Omsetningstallene i årets rapport er basert på innrapporterte og justerte tall fra et fåtall store markedsaktører. Direktoratet opplyser om bedre vekst i økosalget via Bondens marked i de store byene enn i dagligvarebutikkene. 

Flere av de nettbaserte aktørene, som Oda og Dyrket, er ikke tatt med i direktoratets rapport i det hele tatt, og de melder om betydelig vekst i økosalget til Økologisk Norge.

I statistikken finner vi også inkonsistente tall fra år til år, slik at det er vanskelig å si noe rimelig sikkert om utviklingen i salget. 

Årets rapport konkluderer med en svak økning på 0,5 prosent i forbrukermarkedet for økologiske varer. Men i årets rapport er omsetningstallene for 2022 hele 6,6 prosent høyere enn tallene som ble oppgitt i fjorårets rapportering for det samme året. 

Dersom omsetningstallene i fjorårets rapport for 2022 er riktige, har ikke omsetningen fra 2022 til 2023 økt med 0,5 prosent, slik det står i årets rapport, men med 7,1 prosent.

Totalkonklusjonen blir dette: vi selger mer og kundene ønsker seg mer – økologiske varer – enn det som måles i dag. Dermed styrer vi mot feil mål, og lavere produksjon enn det «markedet» ønsker seg. 

Større etterspørsel er på plass. Markedsmålet fungerer ikke.

Den andre grunnen til at vi krever et tallfestet økomål er at økologisk ikke produseres for markedet, men for klima, miljø og dyrevelferd, for selve funksjonen som spydspiss i hele jordbruket.

Økologisk jordbruk bidrar til å møte klima- og naturkrisa ved drift som er bedre for nettopp klima og miljø, og som hele tiden ligger i front for å utvikle enda mer bærekraftige metoder basert på helhetlige løsninger med gårdens egne ressurser som utgangspunkt. Det trenger vi mer enn noen gang!

En tredje grunn til å endre kurs og sette et konkret tallfestet økomål, er at hele landbruket er enig om at dette ville vært en bedre metode å styre etter. Høsten 2023 var det konklusjonen av en evaluering av strategien for økologisk landbruk.  Den het kort og godt «gode intensjoner – lite handling».

I motsetning til et markedsmål ville dette bidratt til mer sikkerhet for investering i økologisk jordbruk. Sammen med et mål for hva det offentlige skal kjøpe inn av økologisk mat ville det bidratt til en sikrere framtid for økologisk mat og bønder i Norge. 

Når matminister Pollestad gjentar sin tro på at markedet skal løse behovet for økologisk mat i Norge, glemmer han det viktigste. Det er ikke markedet som skal mettes med økologisk mat, men vårt felles behov for mer bærekraftig jordbruk.