Ny gjødselforskrift skaper utfordringer for husdyrbonden – men det finnes løsninger

Samtidig mener jeg at vi som bønder, uansett produksjon, må se etter løsninger sammen. Det er krevende tider, men det finnes muligheter om vi jobber smart.

Så hva innebærer forskriften? 

De nye kravene betyr i korte trekk følgende:

Strengere fosforgrenser: Frem til 2027 er grensen satt til 3,5 kilo fosfor per dekar, før den gradvis skal senkes videre. Alternativet er å bruke en fosforbalanse-modell, som mange opplever som komplisert og krevende.

Nye normtall for utslipp: Husdyrgjødsel må nå beregnes etter nye husdyr normtall for fosfor og nitrogenutslipp. Flere må derfor sjekke om de har tilstrekkelig areal for å kunne spre gjødselen lovlig. Vær obs på at normtallene gjelder fra 1. februar 2025, ikke 2027.

Spredningsfrister og lagerkrav: Det stilles nå strengere krav til når gjødselen skal spres og moldes ned. I tillegg må alle ha minimum åtte måneders lagerkapasitet for husdyrgjødsel.

Ammoniakkreduksjon: Store husdyranlegg, særlig innen svin og fjørfe, må redusere ammoniakkutslipp med egne tiltak.

For mange husdyrprodusenter betyr dette at det blir vanskeligere å bruke egen husdyrgjødsel på egen jord – samtidig som det stilles strengere krav til lagring og dokumentasjon.

Samarbeid blir en viktig nøkkel

Som bonde uten husdyr, men som del av det samme landbruket, mener jeg vi må finne lokale løsninger sammen. Kornprodusenter som meg trenger næring til jorda, og husdyrbønder har nå en utfordring med overskudd av organisk gjødsel.

• LES OGSÅ: Nytt gjødselregelverk skal gi tryggere matproduksjon og mindre avrenning til vassdrag

Vi bør derfor være åpne for samarbeid og tenke nytt:

1. Ta i bruk nye beiteområder

Nye hogstfelt som nå dukker opp, kan bli verdifulle beiteområder hvor husdyrgjødsel kan spres i tråd med forskriften. Det kan også åpne for leie til ammekuprodusenter eller hestefolk – en mulighet for både ekstra spredeareal og inntekt.

2. Lokal omfordeling mellom bønder

Her ser jeg et stort potensial: Kornprodusenter og husdyrprodusenter må ta initiativ til faste avtaler for omfordeling av husdyrgjødsel. 

Dette er i mine øyne en klassisk vinn-vinn-situasjon som kan løse fosforutfordringen for husdyrbonden og gi oss kornbønder tilgang til organisk gjødsel.

3. Biogass som avsetning

Biogassanlegg – enten på gården eller i fellesskap – kan bli et viktig verktøy for å håndtere overskuddsgjødsel. Det finnes tilskuddsordninger for slike løsninger, samtidig som det bidrar til et grønnere landbruk.

4. Presisjonsgjødsling lønner seg

Selv vi som driver med korn kan spare betydelige summer med enkle grep. Ved å bruke et kart fra CropPlan eller Atfarm sammen med en enkel viftespreder for kunstgjødsel kan vi spare 100 til 200 kroner per dekar. 

Med mer avanserte metoder som tildelingsfiler, eller ved å bruke entreprenør med Yara N-sensor, kan gevinsten bli enda større.

5. Presisjonsmålinger gir langt bedre grunnlag for optimalisering

Teknologien er her allerede. Med verktøy som HarvestLab, som måler næringsinnholdet i husdyrgjødsel under spredning, JD Link for dokumentasjon av nedmoldingstidspunkt, og AgroCare for jord- og avlingsanalyser, kan vi skape et langt mer presist bilde av hva som faktisk tilføres og fjernes fra jorda. 

Når dette kombineres med verktøy for kunstig intelligens, kan vi få et nokså nøyaktig næringsregnskap – noe jeg håper myndighetene snart vil godta som et alternativ til dagens fosforbalanseoppsett.

Utfordringene som er underformidlet

Forskriften har noen underformidlede svakheter. Spesielt bekymrer det meg at fosforfattig jord vil binde mer fosfor, og at det ikke tas høyde for naturlig avrenning i løpet av vekstsesongen. 

Dette kan føre til at en 1:1-balanse mellom tilført og fjernet fosfor blir for snau, og at plantene ikke får dekket behovet sitt.

Samtidig skaper forskriften en utfordring for direktesåing og redusert jordarbeiding, som ellers løftes frem som viktige tiltak i klimaarbeidet. For mange betyr dette at husdyrgjødsel må nedfelles i kornproduksjon før såing. Uten jordarbeiding er det få alternativer igjen.

Vi må gripe mulighetene som finnes. Utforsk nye beiteområder, snakk med naboen om samarbeid, og vurder presisjonsteknologi eller biogass som del av løsningen. 

Vi må bygge bro mellom husdyr- og kornprodusenter for å lykkes. Forskriften er krevende, men sammen kan vi finne gode løsninger.

Og trenger du hjelp til å forstå hvordan reglene slår ut på din drift? Da anbefaler jeg AI-chatboten på Landbrukspartners nettside. Den gir deg gode, kvalitetssikrede svar og siterer fra forskriften og veilederen. 

Du kan for eksempel spørre den: «Hvordan vil forskriften påvirke min drift som svineprodusent?»

• LES OGSÅ: Regjeringen varsler nye regler for gjødsling