– Skulle gjerne sett mer konkrete krav til offentlig innkjøp av økologisk mat

Like før helga presenterte landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) den reviderte nasjonale strategien for økologisk jordbruk for perioden 2025 til 2032 på kongsgården på Bygdøy. Den har fått navnet «Fra økologisk jord til middagsbord».

Elin Rømo Grande, fungerende prosjektleder i Landbrukets Økoløft, var til stede for å få med seg begivenheten som øko-miljøet har ventet på, og det med store forventninger. 

Hun forteller at Landbrukets Økoløft er glad for at øko-satsingen har et så bredt politisk flertall bak seg og dermed fått et sterkt mandat fra Stortinget om at 10 prosent av jordbruksarealet i Norge skal dyrkes økologisk innen 2032. 

– Til forskjell fra forrige gang vi hadde et tallfestet mål, ønsker også et samlet landbruk dette målet velkommen. Det er et godt utgangspunkt for kommende jordbruksoppgjør og for satsing på økologisk produksjon framover, synes Elin Rømo Grande.

Øko-produksjon må lønne seg for bonden

For å lykkes med å nå 10-prosent-målet er det avgjørende at det lønner seg for bonden å produsere økologisk, og at det er avsetning for økologiske varer i markedet,  poengterer Økoløftets fungerende prosjektleder. 

– Vi skulle derfor gjerne sett mer konkrete krav til for eksempel offentlig innkjøp av økologisk mat i strategien, da det er et sentralt virkemiddel for avsetning av norske, økologiske matvarer i markedet – og dermed for bondens stimuli til å produsere disse varene, understreker hun.

Landbrukets Økoløft er imidlertid glad for at Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk blir løftet som en viktig arena i fire av ti foreslåtte punktene for å nå målene i den reviderte øko-strategien. 

Forpliktende for aktørene i verdikjeden

– En viktig detalj er at det legges opp til at aktørene i verdikjeden skal forplikte seg til 10-prosent-målet. Det er noe vi har spilt inn til Landbruks- og matdepartementet, framhever Rømo Grande. 

Nasjonal ressursgruppe har siden 2022 blitt koordinert av Landbrukets Økoløft, sammen med departementet. 

Elin Rømo Grande ser det derfor som naturlig at Økoløftet fortsatt får en rolle i dette arbeidet.

– Vi håper nå på ny vind i seilene for økologisk mat og jordbruk, og at økologisk blir en naturlig del av arbeidet for økt selvforsyning og beredskap, og for mer bærekraftige matsystemer, understreker hun.

• LES OGSÅ: Hvordan nå målet om 10 prosent økologisk jordbruksareal innen 2032?

En rekke sentrale landbruksaktører, inkludert faglagene, har gjennom Landbrukets Økoløft samarbeidet for å løfte økologisk produksjon, omsetning og forbruk  – og ikke minst for å bygge bro mellom det konvensjonelle og det økologiske miljøet, synes Økoløftets fungerende prosjektleder. 

– Enigheten om at det trengs et tallfestet mål for økologisk matproduksjon og et krav om offentlig matinnkjøp, og den holdningsendringen til økologisk som vi har sett de siste årene, har nok vært avgjørende for at vi nå har fått dette nasjonale målet, er Rømo Grande overbevist om.

• LES OGSÅ DENNE: Nytt økologisk produksjonsmål vedtatt